God morgen!
Jeg skrur på springen, lar det kjølige, friske vannet renne litt og med tre hender kaldt vann i ansiktet, kopler jeg meg på den nye dagen. Det lærte jeg av min mor.
Hun sa at alle trenger minst tre hender med kaldt vann fra springen i ansiktet, om morgenen. Vannet får søvnen ut av øynene og glatter huden. Og jeg føler meg forfrisket. Delvis fordi jeg har trodd på min mors ord, men også fordi jeg erfarer at det hjelper.
Som voksen har jeg lagt noe til dette ritualet: når jeg gjør det, så gjør jeg det i Faderens, Sønnens og den Hellig Ånds navn. Og så har jeg koplet meg på både den nye dagen og bevisstheten om at Gud er der for meg.
Slik jeg ble båret som barn i dåpen til Ham og fikk dåpsvannet øst over hodet mitt med de samme ordene. Gud som holder alle mine tider i sine hender. Gud som skapte den første morgen, naturen, dyrene, menneskene. Og som ikke trekker seg tilbake, men fortsetter å skape.
Han holder ikke bare hjulene i gang, men skaper nytt hele tiden. Det ser vi tydelig nå som våren kommer. Hver vår er en sterk og grønn påminnelse om dette. Livskraften i naturen stammer fra Skaperen selv. Se på menneskelivet! Hver fødsel er et skapelsens under og hver ny dag er et tegn på at skaperen fortsatt er aktiv.
Ikke bare holder Gud liv i meg, men også i meg skjer vårens under, nyskapelsen. Gud er ikke ferdig med å skape meg. Han skaper stadig noe nytt, og trosser ødeleggelsens krefter. I dag skaper Gud meg, i dag er nye muligheter til stede.
Det kalde vannet som jeg lar skylle over ansiktet mitt minner meg på dette, at jeg er koplet til livets kilde. Da er alt mulig.
"Denne dagen - et liv", sier Melker på Saltkråkan. Og vi vet hvordan en dag kan forandre et helt liv. La denne vårdagen være en fornyet invitasjon, til å kople deg på og leve i Skaperens nærhet.
Cecilie Jørgensen Strømmen
Musikk:Pitsj – "Sangen om gleden"
