NRK Meny
Normal

Morgenandakten mandag 10. oktober

Vitsen med Nobels fredspris

På fredag ble Nobels fredspris annonsert. Og vi kan jo spørre: Hva i all verden er vitsen med en sånn pris?

La meg ile til med å nevne at jeg for øyeblikket sitter litt nærmere prisen enn jeg gjorde før – jeg sitter nemlig i komiteen som velger ut prisvinneren. Men det er slett ikke dét jeg skal snakke om nå. Jeg skal snakke om hva en slik pris kan bety – prisen som i år ble gitt til Colombias president.

Jeg tror det særlig handler om to ting – og de er like viktige for oss i hverdagen som de er i storpolitikkens verden:

For det første finnes det en fin passasje i Romerbrevet i Det nye testamentet der Paulus sier at vi skal "kappes om å hedre hverandre". Psykologer og pedagoger kaller det for "positiv forsterkning". Positiv forsterkning handler om å løfte frem og sette pris på det som er bra, oppbyggende og fredsskapende, for slik å fremelske mer av det positive.

Problemet i hverdagen er jo at vi fôres, ikke minst gjennom nyheter, med alt det i verden som slett ikke er godt – krig, undertrykkelse, ydmykelse, konflikt. I en slik verden trengs det så inderlig at noen peker på dem som gjør en reell innsats for å skape det motsatte. Dét er noe av Fredsprisens hensikt.

La oss derfor, inspirert av det, også i hverdagen forsøke å hedre hverandre slik; om ikke med fredspriser, så i hvert fall ved å sette reelt pris på hverandre.

Det leder rett til mitt andre punkt: Vi trenger å vise at det er mulig! "Vi gjør det ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig", sa John F. Kennedy om måneferdene som han var med på å planlegge.

Å skape fred er ikke alltid lett – og oftest tar det mye tid. I Colombia har det vært og er det ennå et stykke igjen til målet. Men gjennom samtaler og nitide forhandlinger har man kommet utrolig mye lenger enn der man var for fire til fem år siden. Våpen er lagt ned, tidligere fiender snakker oppriktig med hverandre, og det er reelt håp om en varig fred. Det viser at det nytter.

Det er jo akkurat det budskapet jeg forsøker å formidle i en andakt som denne. Etisk sett handler det ikke minst om ikke å se seg selv eller menneskene rundt seg som håpløse tilfeller.

Det handler tvert imot om å finne frem til – og selv være – eksempler på fred, å snu vonde situasjoner til noe godt, og huske at det er så viktig å oppmuntre hverandre og å ha håp. Tro, håp og kjærlighet snakker Paulus om. Noen ganger lurer jeg på om ikke håpet kanskje er størst av dem alle?

Med håp om fred, i hverdagen og ute i den store verden, kan vi med dette ønske hverandre en god og forhåpentlig fredelig mandag og uke. Og la alt snakket om fred også være til inspirasjon og glede akkurat der du er, midt der ute i det levde og ofte tøffe livet. Med oppmuntring og håp

Henrik Syse

Musikk: Paul Mc Cartney - "Pipes of Peace"