Er det noe i livet vi må? Finnes det en vei som er min? Går det fortsatt an å få et kall?
Moses i Det gamle testamentet fikk et kall. Han skulle befri folket sitt fra slaveriet, få de gjennom ørkenen og til et lova land. Men først måtte han befri seg sjøl.
Moses vokste nemlig opp med en uberegnelig far. Han var ikkje Moses kjødelige far, men stefar. Og denne stefaren var en gal mann med makt. Alle som har vokst opp med en sånn far kjenner angsten i kroppen. Hvem lar han det gå ut over denna gangen. Du er på vakt, du er alltid redd.
Det tragiske for Moses var at han en gang kopierte stefaren. Da han var nitten tjue år slo han en fyr i hjel. Livredd rømte han ut i ørkenen, bort fra alt. I årevis dreiv han rundt med saueflokken, til han en dag så en busk som brant. Da han kom nærmere hørte han Guds stemme.
Dra hjem. Gå til farao og si at han skal slippe folket mitt fri.
Det forferdelige for Moses var at farao, kongen i landet, var stefaren hans. Den stefaren han alltid hadde vært redd for. Så han ville ikkje.
Men Gud sa: Ikkje vær redd. Eg er med deg.
Kallet Moses fikk handla altså ikkje, i første omgang, om å reise ut i verden, men om å dra hjem. Til det ødelagte, det som gikk galt. Derfra går veien videre. Dere som har prøvd dette veit at det ikkje er den fysiske reisa som er avgjørende. For av og til nytter det ikkje å dra hjem. Fordi det er farlig, det er fåfengt. Men du må dit på et vis likevel. Kanskje du kan finne et menneske å snakke med. En klok og våken lytter. Slik at du kan fortelle historien din. Etter ei slik reise kan du hjelpe andre - ut av deres slaveri.
Og løftet Moses fikk fra Gud kan være greit å ha med seg.
Ikkje vær redd. Eg er med deg.
Helga Samset
Forteller og forfatter
Musikk: Louis Armstrong – "Go down Moses"
