Han hadde ligget der så lenge. I mørket. Ute av stand til å bevege beina, fullstendig lammet. Dagens høydepunkt var besøket. Fire venner hadde delt dagene mellom seg, og han gledet seg alltid til at de kom innom. Å dele måltidet med en venn, prate om livet der ute, dele minner fra det som hadde vært – da hendte det at han glemte livet sitt, mørket og sorgen over alt som ikke ble.
Det er godt å ha noen å støtte seg til, venner er viktig, og av og til trenger jeg at noen tror for meg. Når jeg ser noe som er forferdelig og meningsløst, og jeg ikke aner hvor Gud er i det vonde. Når tankene mine og logikken stenger for underet, da er det vanskelig å tro. Da trenger jeg at venner, kirkens fellesskap og de eldgamle bekjennelsene kan bære meg i tro.
Vi skal tilbake til den lamme mannen og vennene hans. Én dag kom alle fire vennene samtidig. De hadde med seg en enkel båre de hadde laget. Han prøvde å protestere, han ville ikke bæres rundt som et lite barn, men de insisterte. Det var kommet en mann til byen, Jesus, en helt spesiell mann som de måtte møte. Alle fem.
Han følte han skyldte dem det. Å være med dem på den ene tingen de ha han om. Liggende på båren lukket han øynene, ville ikke se på folk langs veien, de stirrende blikkene, fylt av medlidenhet – eller avsky.
De var kommet fram til huset der Jesus var. Han åpnet øynene så vidt og registrerte at det var fullt. Heldigvis. Nå kunne de dra hjem. Men de fire andre ville ikke gi seg. Opp på taket. Sakte, men sikkert fjernet de takstein. Båren ble senket ned, nå var det ikke lenger vits å knipe øynene igjen for å holde virkeligheten ute.
Alle i rommet under stirret på båren. Forsiktig ble han senket ned på gulvet foran Jesus. Men Jesus så mot taket, på fire forventningsfulle ansikter som tittet ned. Jesus så de fire vennene, han så deres tro, og sa til han på båren: "Venn, syndene dine er deg tilgitt." Straks var det noen i rommet som tenkte: "Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?"
Men hva er lettest: å tilgi synder eller å helbrede en som er lam? Mannen på båren kjente en underlig fred. Så hørte han Jesus si noe mer; "Stå opp, ta båren din og gå hjem!". Og det gjorde han. Båret av venner, båret i tro, tatt imot av Jesus.
Silje Kivle Andreassen
Musikk: Espen Lind og diverse artister - "Venn"
