NRK Meny
Normal

Morgenandakten 7. desember

Å følge etter

Ulf Børje Rahm
Foto: Christer Rahm

Du har sikkert opplevd dette her: Du kjører bil, og bak deg kommer en som legger seg så tett opp til som det bare går an. Jeg vet ikke hvordan du tar det, men jeg blir kraftig irritert.

Vi kjørte østfra over Haukelifjell, på vei fra Bergen og hjem til Skien. På fjellet økte snøværet på, sikt og føre ble bare verre og verre. Det ble rett og slett ganske utrivelig etter hvert. Og nesten ikke trafikk.

Men en bil hang seg på tett bak, alt for nære, syntes jeg. Jeg slakket av og tenkte den bak der ville forbi. Men, nei da! Så ga jeg litt på for å øke avstanden. Men der var den igjen, like nære. Jeg blei så Irritert!

Nede fra fjellet lettet været, og vi svingte av for å ta ei pause. Og bilen bak fulgte etter. Ut kom ei ung dame, i bilen var det flere barn. ”Unnskyld at jeg kjørte så nære”, sa hun. "..men jeg var så redd for å få problemer. Jeg trengte å følge etter noen."
Irritasjonen var som blåst bort, og jeg vokste brått noen centimeter, med en sjelden følelse av å ha vært en trygg ledestjerne for noen.

Ledestjerner, ja. Å følge andre er ikke det budskapet vi hører oftest, heller ikke å lytte til råd. Derimot handler det mye om å følge drømmene sine, følge sitt eget hjerte, gå sine egne veier. Du har hørt det alt sammen. Det er idealet. Og for noen blir det lykken. Det er forresten litt motstridende det der, for vi er samtidig litt redde for å stikke oss ut.
Men i alle fall, det fores godt på med oppmuntring om å gjøre sin helt egen greie. Selvstendig, uavhengig og fri er stikkordene.

Jeg regner med at fiskerne ved Genesaretsjøen på Jesu tid var ganske selvstendige mennesker. De sto sjøl ansvarlige for båt og redskap, for fangst og salg. Her måtte en klare seg sjøl, i tøff konkurranse med andre. Hvilke drømmer de måtte ha, vet jeg ingenting om. Men "følg hjertet ditt" hadde neppe vært en del av oppdragelsen.

Likevel skulle noen av dem komme til å bli etterfølgere. Ikke av eget hjerte eller egne drømmer. Men som svar på en direkte utfordring.
En av disse fiskerne var Peter. Jeg har lyst til å snakke litt om Peter denne uke. En fargerik skikkelse i Bibelen. En som fikk livet sitt fullstendig endret etter møtet med Jesus.

Peter var et menneske det er lett å kjenne seg igjen i, på godt og vondt. Kanskje litt mer frampå enn de fleste av oss, men likevel.

De første ordene Peter hørte fra Jesus var Følg meg. Da sto Peter midt i sin fisker-hverdag, sammen med broren Andreas. Der og da tok Peter sitt livs beslutning. Både han og broren lot fisk være fisk og ga seg i følge med Jesus, tett på.
Det var ikke egne drømmer de fulgte, eller behovet for å gå egne veier.

Det må ha vært opplevelsen av å stå overfor en det var verdt å følge. Det ble ikke bare enkelt, langt i fra. Men det var verdt det.

Ulf Børje Rahm

Musikk: ”Det er navnet ditt jeg roper”.