De minste har hatt fri fra skolen noen dager allerede, og forventningene til ferietur er i ferd med å skru seg opp i disse dager. Hos oss voksne er forventningene kanskje litt mer avdempet, men likevel håper vi at det skal bli ok å være litt mer sammen enn vanlig. Men faktum er jo at feriedagene kan være vanskelige dager, ja kanskje noen av de vanskeligste i hele året. Det er det ikke så lett å snakke om. For i ferien er vi jo nesten programforpliktet til å ha det bra. Og hvem vil vel komme tilbake til arbeid og skole og ikke ha en eneste ferietur å fortelle fra? Det går ikke an. Så selv den minst ferielystne biter tenna sammen og lar det stå til i år også. Jeg husker godt den sommeren vi flyttet inn i prestegården på Stiklestad. Et stort hus på mange hundre kvdrat med en fantastisk hage på 6 mål. Hvorfor stuer vi da 5 unger inn i bilen for å kjøre i 20 mil og bo i ei hytte på 15 kvadratmeter i Østersund? Tja, på ferie skulle vi jo. Heldigvis er ikke alle ferieopplevelser slik. Men det er en kjensgjerning at i juli forrykker vi med fullt overlegg rytmen i hverdagen som vi er så vant til og avhengig av. Og det kan være et risikoprosjekt. Det er mange som erfarer at det aldri er så mye krangling som nettopp i ferien. Skilsmissetallene går oppover i denne tida.
Jeg tror dette henger sammen med det lille ordet jeg åpnet denne andakten med. Ordet forventning. Et lite ord. Det kan absolutt brukes positivt: En biskop jeg kjenner sa at det var en stor påkjenning å møte folk som ikke hadde noen forventninger til han. Men ofte er ordet forventning uttrykk for ønsker som ikke har nødvendig jordledning. Vi har vel alle kjent trykket når vi merker at noen har forventninger til oss som vi ikke klarer å innfri? Det kan skape både stress og frustrasjon, eller når det gjelder temaet ferie: Skuffelse og krangling. Så kanskje bør dette være strategien i år? Å justere ned forventningene? Da er sjansene for gode ferieopplevelser sannsynligvis vesentlig større.
Jeg har prøvd å finne ordet FORVENTNING i bibelen, men uten å lykkes. Ordet fins ikke, i all fall ikke slik jeg har snakket om det nå. Det er tankevekkende i seg selv. Gud sitter ikke der, med ulne forventninger til oss. I bibelen hører vi derimot både om en Gud som krever, men enda viktigere, som alltid gir det han krever av oss. Derfor blir ordet for dagen i dag: ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den eneste, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3,16)
God ferie!
Nils Åge Aune
Musikk: En god dag, Henning Kvitnes