Tenk at Gud fant på å komme til oss på jorda som et lite barn. Ikke som en soldat eller politiker eller dronning, men som et lite barn. Men kanskje var det akkurat det som skulle til for at vi skulle forstå at Gud er hellig?
Det lille spebarnet i armene til Maria julenatt gjorde at alle som kom og så det, ble fylt av undring og fikk lyst til å lovprise Gud. Noe av den samme følelsen finnes nok hos enhver som får komme nær et nyfødt barn - i øynene til en nybakt far eller mor, hos besteforeldrene eller familiens nære venner, og hos jordmødre og sykepleiere som har hjulpet mor og barn trygt gjennom den tøffe jobben det er å føde og bli født.
Det første Maria og Josef gjorde da den tradisjonelle barseltida var over, var å ta med det lille barnet sitt til templet i Jerusalem. De ville at gutten skulle bli velsignet der, og de ville gi noe tilbake til Gud, for å takke for at gutten var født og at alt hadde gått bra.
Alle steder har sine ritualer når et nytt barn blir født. Dåpen er måten vi har gjort det på i Norge, i kristen tradisjon.
Jeg hører av og til folk som sier at dåpen er en gammeldags skikk, som ikke betyr noe, som melder uskyldige barn inn i en forening de ikke selv har valgt. Men det er ikke sikkert at nordmenn i gamle dager var mer religiøse eller personlig troende enn vi er i dag.
Tradisjon, trygghet og tilhørighet til noe litt udefinerbart større, har nok alltid vært i foreldres tanker når de har båret barna sine til dåp.
Dåpen er en fest for flere enn familien, dåpen markerer at barnet også hører til i kirken og verden. "Det er en fin tradisjon," sier mange som vil døpe barna sine. Og det er det. Du trenger ikke kunne Bibelen på rams eller melde deg inn i Indremisjonen for å få bære barnet ditt til dåp - du trenger bare å komme med det, så gjør Gud resten.
Prestens ord i kirka om at lyset skal vinne over mørket er ment å være trøst og håp for dem som skal ha ansvar og omsorg for barnet ditt i fremtida. Livet vil bringe gleder og kriser. Men dåpen gir løfter som består uansett hva som ellers skjer med oss.
Dåpen gir fast tilhørighet til Gud, som alltid er større enn oss sjøl. Og dåpen gir oss voksne mulighet til å takke for underet som har hendt, det lille underet som du kan ha på armen og ikke får stirret deg mett på.
Sara Moss
Musikk: Kari Bremnes - "Lite barn som kommer"
