Jeg fortalte mine barn at når noen var slem med Jesus, så var han ikke slem igjen. De kunne slå ham, piske ham, spotte ham og korsfeste ham, men han tok ikke igjen. ”Han opplot ikke sin munn” står det i Bibelen. Han sa tvert imot at Gud måtte tilgi dem som hadde gjort alt det forferdelig mot ham.
Men kanskje jeg var så opptatt av å fortelle om den milde Jesus, at jeg glemte å fortelle at Mesteren faktisk hadde temperemant. Jesus kunne bli sint, ja noen ganger helt rasende, som når han jager ut pengevekslerne i tempelet med en pisk. Men det bibelen forteller er at han aldri ble sint på egne vegne, men på andres vegne.
”De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene ville vise dem bort. Da Jesus så det ble han harm…”
I den teksten er det voksne mennesker som ikke vil at barn skal forstyrre Jesus.
De mente det helt sikkert godt. Peter og de andre disiplene tenkte helt sikkert at det var viktig at Jesus møtte mennesker som kunne forstå budskapet hans, og siden kunne gjøre noe for Guds rike. Til dette anså de barna for å være helt ukvalifiserte.
Men DA ble Jesus sint!
”La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.”
Over alt i samfunnet må man være skikket for oppgavene man blir tildelt. Søker du en jobb må du vise til hvilke kvalifikasjoner du har. Men hva med barna? Hvordan kan det være at de er mer skikket for Guds rike enn voksne? Svaret er at barnas mangel på kvalifikasjon tvertimot er en kvalifikasjon for Gud.”
Vi voksne tror at for at Gud skal ta imot oss så må vi fylle hendene våre med gode gjerninger og religiøse prestasjoner. Men det er ikke slik. Vi må komme til Gud med tomme hender, slik at Han kan fylle dem. Derfor er et lite barn en nydelig bilde på hva kristendommen handler om. Et barn er helt avhengig av å bli tatt hånd om. Det er helt avhengig av omsorg og kjærlighet. Mens mange voksne står med hendene fulle av prestasjoner i møtet med Gud står barna der med tomme hender. Som derfor kan bli fylt av Hans nåde.
Et lite barn blir båret frem for Gud for å bli hans barn. Uten å ha pugget salmevers, bibelvers eller på andre måter gjort seg fortjent til det. Det er også samtidig et bilde på at vi skal være forsiktige med å utelukke noen fra et fellesskap med Jesus fordi de, i våre øyne, ikke er kvalifiserte.
Da blir nemlig Jesus sint.
Rune Larsen
Musikk: Som et barn, Bjørn Eidsvåg