Vi går i fare hvor vi går og ingen er garantert fravær av sorg, sykdom eller traumatiske hendelser. Derfor får ingen meg til å bruke morgenandakten til å servere idylliske forestillinger til frokosten med lettvinte løfter om å slippe angst og bekymringer. Det er et like håpløst prosjekt som å sloss med feieren. Jo mer vi sloss, jo mer møkkete blir vi.
Derfor er ikke det kristne evangelium et tilbud om å slippe plager og surfe på en behagelig trosbølge. Bibelen er fortellingen om mennesker som må finne seg i å være mennesker med sykdommer, påkjenninger og angst, og det er fortellingen om en Gud som stor nok for alle, til alle tider. Og spørsmålet blir da hvordan Gud viser denne storheten, slik han gjorde det for Israelfolket da de skulle innta byen Jeriko på vei inn i det lovede land.
Menneskelig talt virket det som et håpløst prosjekt, like umulig som da Jesus bad 11 disipler sørge for at evangeliet nådde ut til alle verdens land. Men Gud sa til Josva som akkurat hadde overtatt etter Moses : ”Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd!” Nesten identisk med det Jesus sa til sine disipler: ”La ikke hjertet bli grepet av angst!”
Og det sa mannen som selv hadde nærkontakt med angst i vesentlige deler av sitt liv. Som for eksempel i Getsemane der han ble grepet av angst og gru og sa til sine: ”Min sjel er tynget til døden av sorg”. Han vedkjente seg sin angst. Nesten så han sa: ”La hjertet gripe angsten! Og er den din, så blir den min. Ja, han snakket om den og gjorde det som er hemmeligheten for oss alle: å overgi alt vårt til ham som en gang sa til Josva: ”Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd”.
Det er ikke fraværet av angst, redsel eller gru som er nøkkelen til styrke og livsmot, men løftet om nærvær og fellesskap når det røyner på, slik vi opplevde det ved fars dødsleie for to år siden. Han kjempet også med angst og indre uro i møte med det siste ukjente veistykket. Men erfaringen av menneskelig nærvær og Guds nærvær gjennom salmesang, bibelord, velsignelse og nattverd gav en trygghet og en styrke som bar han gjennom og som gjorde at han sa til oss omkring: ”Det holdt alt sammen. Det holdt det jeg har trodd på. Det holdt det jeg har forkynt. Far vel dere også!”
Per Arne Dahl
Musikk: Take my hand, precious Lord - Elvis Presley