Det vekkes gjerne til live når noen i nabolaget begynner å stikke seg ut, enten positivt eller negativt. Kanskje er det en utroskapsaffære i en familie i nærheten? Eller har noen gjort en så god jobb og fått så mye ekstra penger mellom hendene at det vises når en klikker seg inn og leste skattelistene på nettet? Eller at det rett og slett flyttet noen inn i nabolaget som er litt annerledes, ikke helt A4? Snart begynner bygdedyret å røre på seg. Ryktene begynner å gå. Det kokes kaffe og tiskes bak ryggen på offeret, som blir mer og mer isolert og ensom. Og redd. Hva sies bak ryggen min i dag? Noen bukker nesten under for bygdedyrets herjinger og lever sitt liv bak låst dør og fortrukne gardiner. Kanskje du har en slik opplevelse?
Som sagt: Det er helst ofrene for bygdedyret vi hører om. De som tilslutt våger å sette ord på opplevelsene sine. Det er sjelden at de som har gitt dyret liv, sier noe. For hvem av oss vil vel innrømme baksnakkelse og at vi holder rykter i live, eller at vi godter oss over andres ulykke og dømmer folk bak deres rygg? Og hvis vi nå skulle komme til en erkjennelse av dette, vil vi vel helst ikke innrømme det. For det er jo så smålig gjort. Men likevel: Er det noen av oss som går helt fri, som med hånden på hjertet kan si at noe sånt har jeg aldri vært delaktig i? Neppe. Det fleste av oss kan vel gjenkjenne den pirrende følelsen når den kommer; når vi får del i unevnelige hemmeligheter om naboen. Og er det ikke slik at når noen blir jekket et hakk ned, gir det en følelse av at ens egen person tilsvarende blir jekket et hakk opp?
Jesus sier i dagens bibelord: ”Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?” (Matt. 7,3). Det er unektelig et illustrerende bilde. En flis er mindre enn en bjelke. Den som har en bjelke i sitt eget øye har så visst ingen grunn til å påpeke flisen i den andres. Han har mer enn nok å passe på selv. Og det virker som det er dette som er Jesu poeng: En ting er å spre gift og ødelegge fellesskap. Men enhver burde ha nok med selv, sier Jesus. Alle har vi vårt å svare for og vi vet så visst ikke alt om de andre heller, selv om vi tror det når baksnakkelsen er i gang. Derfor burde vi heller bidra til bygdedyrets død og begravelse, heller enn å holde liv i det. ”Ta først bjelken ut av ditt eget øye!”
Kanskje kjenner vi alle noen som har blitt offer for et bygdedyr. La oss tenke etter: Er det et bygdedyr vi kan bidra til å ta livet av i dagen som ligger foran? Ha en god dag!
Nils Åge Aune
Musikk: Hendt i dag, Sigvart Dagsland