I diktet ”Til en misantrop” skriver Arnulf Øverland:
”Det som du gav, kan ingen ta fra deg.”
Det du gir av din tid til dine barn i sommer kan ingen ta fra deg, ikke fra barna heller.
Jeg blir pensjonist snart. Å ha blitt gammel har vært som å bestige et høyt fjell, jeg blir fortere trett underveis, men utsikten her oppe er formidabel. Hele livet ligger for mine føtter.
En dag, et stykke lenger fremme, kommer den store oppbruddsdagen.
Når jeg dør, forlater jeg alt det jeg har og tar med meg alt det jeg er.
Når jeg omsider skjønner at det er slik det er, så blir det mye viktigere hva jeg er enn hva jeg har. Jeg kjenner enkeltmennesker som det har vært en rikdom å kjenne, men det har jo vært fordi de er den de er, ikke fordi de har det de har.
Selv om jeg allerede har nådd en nokså høy alder, har jeg fortsatt mye håp om at gode ting skal skje i tiden som kommer. Men jeg har hele livet hatt håp som knytter seg til det som skjer etter dagene her på jorden. Jeg tror den rosa stripen som venter i horisonten der framme ikke er en solnedgang, men en soloppgang.
Det store eventyret har bare så vidt begynt. Når de siste timene kommer, tror jeg at den samme kraft som reiste Kristus opp skal reise oss alle opp til Guds evige sommerdag. Døden får ikke det siste ordet. ”For om jeg lever, så lever jeg for Herren. Og om jeg dør, så dør jeg for Herren. Enten jeg da lever eller dør, så hører jeg Herren til.”
Karsten Isachsen
Musikk: Navnet Jesus - Sigvart Dagsland