Lukas 21, 1 - 4
Det satt en dame, rett overfor meg, ved bordet i det festpyntede lokalet. Hun nikket mot guttungen som hadde vært innom kakebordet og kom tilbake med en enslig kjeks i handa.
"Hadde det vært gutten min hadde han kommet med handa full", sa hun.
"Det er viktig å dele.." svarte jeg.
"Gutten min er adoptert og kom til Norge etter å ha bodd de første årene sine på barnehjem. Der var det ingenting å dele på" svarte hun.
I Lukas står det om Jesus som la merke til hvordan de rike la gavene sine i tempelkista. Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den, og han sa: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.
Når vi sjøl mener at vi har nok, kommer an på hvor mye vi er vant til å ha. Jeg kunne føle meg rik med en 50-lapp i lomma i studietida. Da kunne jeg velge mellom en halvliter eller havregryn.
Jeg husker også godt de første årene i arbeid med lav lønn og opplevelsen av å skulle betale for mat på butikken og oppdage at det ikke var dekning på konto. Det var flaut. Men det hadde kjentes langt verre ti år seinere om jeg skulle møtt blikket til et barn i tillegg til en butikkmedarbeider som virkelig vet å håndtere sånne situasjoner.
To ganger ble jeg reddet av noen jeg kjente bak meg i køen. Det skjer ikke med alle. Iallefall ikke i køen på coopen. Men på en måte skjer det når fellesskapet holder oss oppe de gangene det rakner rundt oss.
I mange land må folk betale regninga for sviktende helse livet ut. Om man i det hele tatt har forsikring til å få hjelp ved sjukdom eller skade.
Fellesskapet tar vare på oss. Da må vi ta vare på fellesskapet. Og menneskene som hver eneste arbeidsdag står opp for fellesskapet. De som tar i mot ungene i barnehagen, de som tar vare på syke og pleietrengende. Det er en dyp nestekjærlighet i at vi i lag sikrer og sikres en morgendag. Når forskjellene mellom oss er mindre blir forståelsen og tilliten større.
Det er lettere å gi om du vet at du får. Men om friheten skal finnes i fellesskapet må også de som ikke kan gi, få. Eller for å si det med den danske teologen Knud Ejlert Løgstrup sine ord: vi må organisere samfunnet som om vi elsket hverandre sjøl om vi egentlig ikke gjør det.
Det er en grunn til at historia om den fattige enka som gav av sine siste mynter ikke skjer mange andre steder enn i bibelen. Det er vanskelig å dele for den som ikke har.
Kirsti Bergstø
sosialarbeider og nestleder i SV
Musikk NRK P1: Sonja Aldén - "Blott en dag"
Musikk NRK P1+: Kari Bremnes og Iver Kleive - "Blott en dag"
