NRK Meny
Normal

Mitt gudsbilde

– Det kryr av gudsbilder og vi lager oss guder i hopetall, men duger de når det gjelder? Marie Aakre spør seg dette i sin siste morgenandakt for denne gang.

Guds øye i Maria forkynnelseskirke i Fuchstal i Tyskland
Foto: Wikimedia

Dagens bibeltekst er hentet fra Romerne 8, 38.

Hvordan kan han være så skråsikker? Kunne jeg sagt dette? Hør her da;

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt , verken det som er i det høye eller i det dype eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Han er så sikker, så overbevist, - og det er som om han anstrenger seg for å finne sterke nok ord til å beskrive det han vet inni seg. Språket dekker liksom ikke godt nok det han ser.

Paulus var ikke lettlurt. Han trengte sterke bevis for å tro, og det fikk han. Et helt personlig Gudsbesøk, han hørte selv stemmen som stilte spørsmålet; Hvorfor forfølger du meg? Rystende og overbevisende endret hans Gudsbilde seg radikalt.

Hør på meg, dere romere! Ingen filosofisk klokskap, ingen vitenskapelig, skriftlærd kunnskap, ingen sult eller tørst eller andre livskamper eller møte med døden kan skille oss fra Guds kjærlighet. Han bare vet det, dette som så mange betrakter som oppblåst svada. Dette snillistiske Gudsbildet som ikke har plass til livets alvor. Hvor er Guds vrede og allmakt? Dette kjærlighetsbildet, er det ikke for banalt, naivt, ja rett og slett barnslig å farte rundt med i en verden som koker av umoral, lidelse og nød?

Var det dette de hadde sett de som sang salmer på Haiti den første katastrofenatta? I nattemørket satt det tusenvis av mennesker i en sammenrast verden. Og midt i angsten, kaoset, døden, lidelsen var det en som begynte å synge. En som fant noe som holdt der og da, og skriket oppover kom som en salme. De ble med, flere og flere, både barn og voksne fant sammen i noe som holdt dem på plass, holdt vett og forstand på plass i vanviddet.

Pappa, er du der? Hører du oss nå? Nå trenger vi deg virkelig? Gikk det an å tro på Guds kjærlighet som håp i denne bunnløse katastrofen? Var du der da Gud? Var det du som fikk dem til å synge? Kanskje hjertet mitt ville ropt «Nærmere deg min Gud» eller «Bre dina vida vingar o Jesus över meg»?

Jeg er viss på! Hva er du viss på? Har du sett og hørt og lært noe om Gud som tåler livet? Det kryr av Gudsbilder og vi lager oss Guder i hopetall, men duger de når det gjelder? Husker du salmeverset «Gud er Gud om alle mann var døde, Gud er Gud om alle land var øde».

Han tror jeg på selv om jeg stadig tillater meg å si, hjelp min vantro! Hvem er han da, - så jeg kan tro på han? Dagens tekst tegner et Gudsbilde som minner oss på at han er midt i ditt og mitt liv med sin ustoppelige kjærlighet.

Marie Aakre

Musikk: Mahalia Jackson - «He's got the whole world in his hands»