Teksten er hentet fra Matteus 17, 1-9.
I en av kirkens trosbekjennelser sier vi om Jesus at han er "Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys…" Lys av lys. Det høres mer enn merkelig ut, men tre av disiplene til Jesus (-) Peter, Jakob og Johannes (-) De kunne alle ha skrevet under på at det var nettopp slik. De så det med sine egne øyne. Jesus (…) førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og … Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: "Herre, det er godt at vi er her.
Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia." Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: "Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!" Jesus var jo en vanlig mann – det kunne alle se. Men samtidig var han noe mer. Og det var dette – som var noe mer – de tre fikk se der oppe på fjellet.
Det var som om Gud trakk til side det tynne forhenget som skiller det som er synlig fra det som er usynlig. Og i et glimt fikk de se hvem Jesus egentlig var. Det var et overveldende og vakkert syn. Ikke rart at Peter fikk lyst til å bygge noen hytter. Her ville han bli.
Det er lett å trekke på smilebåndet når vi ser Peter for oss - der han løper krokbøyd rundt og ser etter gode, flate steiner til første byggetrinn. Men hvem av oss ønsker vel ikke å klamre seg fast til det gode og det lyse? Opplever vi noe fint, så vil vi gjerne at det ikke skal ta slutt*.
At det skal vare lenge. Sånn var det vel med Peter også der han sprang omkring. Det var så fint å være der og se Jesus og de andre i all sin himmelske prakt. Men så var det dette med Jesus da, som ikke kom for å vise fram Guds herlighet i smug. På en fjelltopp, til tre utvalgte, heldige disipler. De fikk ikke bli der lenge før veien gikk ned igjen. Ned fra fjellet. Ned fra høyden.
Gjennom hele Bibelen går Guds bevegelse ned. Vi mennesker har ofte mer enn nok med å kare oss den andre veien. Vi vil helst opp. Men Jesus går ned. Han kommer ned til dem som trenger ham. Han kommer til deg som føler at livet er mørkt. Fortsatt bekjenner vi at Jesus er lys av lys. Vi er kanskje ikke så gode til å legge merke til hans lys lenger, men han sprer det stadig. Midt i blant oss. Her nede.
Vil du skrive e-post til Eiel Holten, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kjetil Saunes og Høgsangerne synge "Lov Jesu navn og herredom".