Ventetid
Ventetid, adventstid.
Å vente må læres, og vi har blitt dårligere til det.
Ventetid er viktig for å innstille seg på det som kommer.
Når vi lengter og venter forbereder vi oss. Ventetiden former våre egentlige håp. Håp er trasset mot undergang, håp gjør det umulige mulig, løfter oss oppover, over det som er, mot julestjerna kanskje?
Folk som venter på noe viktig, ser noe med hjertet. Litt musikk uten ord?
Ventetid er sunt, derfor er jeg betenkt over utålmodigheten i tiden og trenden til å leve på forskudd. Vi vil vite det nå, gjøre det nå, smake nå, fortelle det nå, åpne nå, ………
Er det i adventstiden fortsatt noe å vente på der fremme for oss voksne? Barna venter og håper, - men vi voksne som har alt, og har smakt på alt, - hva venter vi på?
Carola synger så vakkert om Maria`s ettertenksomme spørsmål der hun sitter og rugger Jesusbarnet;
"Er du en av tusen små?
Er du han dom ventar på?
Du mitt lilla barn en engel givit namn.
Er det jordens dulda skatt
jag fått skydda denna natt?
Er det sjalva himlen
som jag gungar i min famn?"
Hvem er det? Er det han jeg - du - vi venter på?
I teksten leser vi:
"Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på,
og en sky skjulte han for øynene deres. De stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham."
Han hadde undervist om sitt rike som skulle komme. Så dro han, - og de ventet på det han hadde lovet med blikket oppover.
Det kom skyer da også. Om det ikke var markedskreftene og tidsklemma og det materielle, så var det andre bekymringer og fristelser. De også mistet blikket på han, men de ventet.
Han hadde lovet å komme og ta over med sitt rike. Det tenker jeg stadig oftere på, når alt gynger. Når både det nære og fjerne skremmer, når vold og utroskap og falskhet velter innover oss, når barn krenkes (finnes det noe verre?), når ego og kulde preger nyhetsbildene da tenker jeg ofte oppover og sier, kan du ikke komme og ta over snart, du fredsfyrste, du , - som kom med sannhet, du som kom med nåde, vi får det fortsatt ikke til, ser du det?
kom å hjelp oss, kom å ta over.
Min største forventning står til han og hans rike. Det er jul igjen. Jul er enda en gang at han kom med sitt rike til oss, – det han viste oss da han var her gjør at jeg fortsatt venter med blikket oppover.