Hopp til innhold

Maria

– De mange blomstene som heter noe med Mari eller Maria viser hvilken plass Jesu mor har hatt i historien, sier Herborg Finnset Heiene i ukens siste morgenandakt.

Duggfrisk marikåpe
Foto: Hans H. Bjørstad

Hvis du er like glad i blomster som meg, - og helst i dem som vokser ute i skog og fjell, vet du at det er mange planter som heter noe med Mari eller Maria. Marikåpe, den som samler vannet så fint. Maria gullsko som lyser i sandbankene ved sjøen eller i veikanten. Marihand, de fine orkideene. Maria nøkleblom.

Gjennom fortellingene knytta til disse plantene, kan vi se hvordan tro og folketro har vikla seg sammen til et vakkert mønster, og vi kan se hvilken plass Maria, Jesus sin mor har hatt.

I dag, på den 25. mars er det akkurat ni måneder til julaften. Så lang tid som det vanligvis tar fra et lite menneske blir unnfanget til det blir født. Vi kan godt si at Maria gjennom å si ja til å bære fram barnet Jesus, var den som bar himmelens nøkkel til jorda, gjennom at Jesus kom til oss.

Evangelisten Lukas forteller slik: «Engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn- og du skal gi ham navnet Jesus.»

Maria sa ja til det oppdraget engelen kom med. Tenk om hun hadde sagt «...nei, jeg tør ikke?» Hun sa ja. Gjennom dette «ja» blir en ny skapelse til, - Gud skaper nytt liv. Maria bærer frelsen til verden, rett og slett. Hun får en enestående plass i historien: Guds sønn får av hennes kjøtt og blod. Jesus har sin biologiske og genetiske arv fra henne. Fra sitt eget liv, sin kropp, sitt temperament og psyke gir hun ham.

  • I sin mage bærer Maria han som skapte himmel og jord.
  • Siden ammer hun ham, som nærer alle ting, og varmet han i armene sine, han som lar sin sol gå opp over både rettferdige og urettferdige.
  • Hun stod med ham i hendene, og visste at han var hjelpeløs uten henne.
  • Den tryggheten og styrken som et barn må få for å kunne stå på egne bein, den ga Maria til Jesus. Ingen har noen kommet, eller kan noen gang komme ham nærmere enn Maria.

Gleden og takknemligheten over Gud som skaper livet på nytt blir Marias svar.

Maria stolte på Gud, og sa ja. Hun kan godt få en egen dag - vi skal ære henne for hennes vilje og mot, og vi skal alltid takke Gud for den kjærlighet som var sterkere enn døden, den som blei synlig gjennom at Maria bar den inn i verden.

Herborg Finnset Heiene

Musikk: Anne Vada - «Vi synger med Maria vår store glede ut»

Skog