Teksten er hentet fra 1. Tess. 5, 1-11.
Vi er moderne mennesker, vi tilhører en kultur der folk skal ha frihet til å gjøre hva de vil – så lenge de holder seg innenfor loven, selvsagt. Og så bruker vi alle de mulighetene vi har for å kjempe frem lover som gir ennå større valgfrihet for alle.
Det er jo glimrende – i utgangspunktet. Men kan det være at all denne friheten tar fra oss noe også? Den tar kanskje fra oss et ansvar som vi skulle ha for hverandre. Det er nemlig ikke likegyldig hva vi gjør med våre egne liv. Det får konsekvenser - på godt og vondt – både for oss selv og andre.
Var det ikke tidligere statsminister gro Harlem Brundtland som i sin tide spurte etter "nabokjærringene" – de som fulgte med i det som skjedde i nabolaget, som var der når noen trengte hjelp, og som sa ifra i klare ordelag når noe var galt.
Paulus oppfordrer til en slik nabokjærring funksjon når han sier: "Vis til rette dem som lever et uordentlig liv, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle."
Å kreve frihet kan handle om ansvarsvegring. Vi vil ikke stå til rette for våre handlinger. Vi vil leve som vi selv vil.
Å gi frihet kan også handle om ansvarsvegring. Vi ønsker ikke å ta ansvar for mennesker omkring oss. De får klare seg selv, roter de det til for seg så får de sannelig rydde opp selv.
Men hvordan skal vi da kunne bygge et samfunn preget av respekt for menneskets verdi, et samfunn der vi har felles ansvar overfor hverandre og overfor Gud.
Et samfunn der ingen bryr seg, blir et kaldt samfunn. Gud har kalt oss til å bygge et samfunn preget av fellesskap og kjærlighet. Derfor er det å bry seg om andres sjel og deres ve og vel, ikke det samme som å være kritisk eller sint. Nei, "Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å finne frelse ved vår Herre, Jesus Kristus."
Han døde for oss for at vi kan komme til ham når vi har gjort noe galt. Herren, Jesus Kristus er ikke preget av vrede og hevn, men av kjærlighet og godhet. Alle de reglene Gud har satt for livet vårt, er der av omsorg for den enkelte av oss, for fellesskapet mellom oss og for hensynet til natur og miljø. Skal denne kloden være et godt sted for oss å leve på, må vi ha grenser for hva vi kan gjøre, og respekt for alt det Gud har skapt.
Den som lever i troen på Jesus Kristus, har ansvar for egne gjerninger og en forpliktelse til å minne menneskene omkring oss om at Gud har et mål for og en mening med det han har skapt.
Vil du skrive e-post til Berit Lånke, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristina Jølstad Moi i den keltiske salmen "Et smertens legeme".