NRK Meny
Normal

Lyspunkter

Du er så ung som din tro, og så gammel som ditt mismot. Vi er alle like gamle, men til forskjellige tider. Tenk, takk og vær glad, sier Karsten Isachsen.

Karsten Isachsen.
Foto: Seminarpartner

Jeg har hatt en hobby helt siden jeg var åtte år. Det har vært å samle på lyspunkter. Det er det amerikanerne kaller for onelinere. Da er det snakk om å formidle et poeng i løpet av en eller to setninger.

Jeg liker når det er kort vei til poenget. Så ikke fortell meg en lang historie. Fortell meg en kort historie. Og hvis den ikke er så god, så rekker vi en til.

I sommer har jeg som vanlig samlet en stor bukett med lyspunkter. Noen for å bevare sinnets munterhet, noen til god ettertanke.

Den bløteste er levert av en blid gutt på syv år med mye solskinn i ansiktet. Han sa til meg:

”Hva slags belysning hadde de på Noas ark?” ”Vet ikke,” sa jeg. ”Flomlys!” sa han.

I morgenandakten i dag vil jeg dele med deg min sommers lyspunkter. Her kommer de:

I august vil jeg rusle på gjengrodde eller nye stier, ved fjell og fjord, og bare glane og høre på stillheten, ha det godt, og hilse med luen til himmelen og si tusen takk.

Troens rom består ikke av meninger, men av nærvær. Du blir jo ikke mett av å ha en mening om brød.

Hva jeg har elsket mest i livet? Minuttene. Hvert eneste ett av dem, og det er de jeg kommer til å savne mest når det hele er over.

Er det de feilfrie som har mest å gi? Friske mennesker har mange ønsker, den som er syk har bare ett.

Folk som kjeder seg når det regner en søndags ettermiddag kan umulig være interessert i budskapet om evig liv.

Du er så ung som din tro, og så gammel som ditt mismot. Vi er alle like gamle, men til forskjellige tider. Tenk, takk og vær glad.

Det er en tekst som står på et skilt over døra til en engelsk landsbykirke: Think, thank and rejoyce.

Det er et fint livsmotto, som jeg med glede gir videre denne sommermorgen: Tenk, takk og vær glad.

En egoist er en som er mer opptatt av seg, enn av meg. Før hadde ofte foreldre mange barn. Nå har barn ofte mange foreldre.

Et ansikt har du fått. Men smilet må du sørge for selv.

Jeg har av og til talt til forsamlinger hvor jeg har iakttatt enkeltmennesker som bare ler når de er helt nødt.

Det blir for snaut. Du veit, vi skal være døde så ufattelig lenge. Så mellom nå og da må vi sørge for å ha det litt moro. Lykkelige ektepar går gjerne sammen på vekta, og deler resultatet i to.

Alle er kloke. Noen før og noen etterpå.

Kjølv Egeland sa en gang: ”Det er ille å være etterpåklok. Men det er verre å være forhåndssur.”

Her er en setning fra Bjørn Eidsvåg: ”Påsken er hele livet på èn uke.”

Og så til sist, den dypeste og alvorligste onelineren i sommer: Kanskje min tro stenger mellom meg og min Frelser fordi Jesus er blitt gjenstand for min tro og ikke kilden til min tro.

Hvis Jesus er gjenstand for min tro, så er troen hjemmelaget, mitt eget verk, og bare et blodslit. Det hele faller sammen i første stormkast.

Nei, jeg vil hente min tro hos Jesus, fra tid til tid. Da lever jeg under en høy og myk og varm himmel, da tror jeg på gledens Gud.

Skriv e-post til Karsten Isachsen her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Carola synge Lina Sandells salme ”Jag kan icke räkna dem alla”.

Andakt 13.08.08 ved Karsten Isachsen