Teksten er hentet fra Ap. gj. 9, 1-9.
Han blir truffet av et skarpt, hvitt lys! Så sterkt er det at han faller til jorden! Aldri har han opplevd noe liknende. Når han prøver å reise seg har lyset blendet ham så voldsomt at han har mistet synet. Andre må leie ham ved hånden dit de skal. Der blir han sittende i 3 døgn. Han kan verken spise eller drikke. Hans navn er Saulus, stedet er Damaskus.
Slik møter Gud den overbeviste kristenforfølgeren. I løpet av de tre døgnene i mørke etter lysopplevelsen skjer det noe med mannen. Det blir helomvending på alle plan. Han, den skråsikre, blir ydmyk, - han, den ferdigtenkte, åpner seg for ny innsikt, - han, lederen, lar seg lede av dem han før hatet. Saulus blir til Paulus, en av dem som sprer budskapet om Kristi lys utover hele den til da kjente verden. Lysstrålen og dødsmørket har gitt ham et helt nytt liv!
Oftere og oftere møter jeg mennesker som har sett et stort lys. Et annet slags lys enn de før har sett. Et lys som ingen jordisk elektrisitet kan lage. Alle forstår umiddelbart at det er Gud som står bak.
Om de har vært ateister før, er de det ikke lenger. Livet endrer kurs, de begynner å søke det som er der oppe. Ikke så at de forlater jorden, men alt som var så viktig før, er ikke like viktig lenger.
”Jeg er verdens lys”, sier Jesus. Kan det være også noe av dette han snakker om? At han kan gi oss et lys over livet som endrer fokus? At det ikke handler om en vanlig aha-opplevelse, men at man fysisk treffes av lyset?
Og at dette lyset kan treffe uansett hvor i verden vi befinner oss? Kan dette lyset jevne ut skillene vi har satt, og gjøre det lettere å erfare kjærlighet, slik Kristus har lært oss den? Kan kjærlighet krysse eldgamle skillelinjer?
Jeg tror vi er på vei mot en ny tid. Verden er moden for det. Det ligger et uoppdaget hav av innsikt i hvert menneske, som krysser tros- og fiendelinjer. Men vi ser det ikke før Guds lys viser oss det. Det må være som å komme ut av en grav slik Jesus gjorde, når man opplever at hele kroppen og sjelen er blitt gjennomlyst av så kraftige lysstråler, at et helt nytt liv blir til.
I stor ydmykhet tar jeg imot slike beretninger i kirkens pusterom. Der blir jeg som prest oppdatert på hvordan Gud forstår seg på tidene, ja som faktisk skaper dem. Lysfenomen er intet nytt påfunn. Det er mange eksempler i Bibelen på det.
Han viser meg at dette er måter han arbeider på fremdeles, faktisk med flere og flere. Der tar han meg ved hånden og ber meg søke videre etter den sannhet som alltid har vært.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører et sammensatt kirkekor fra Borgund synge salmen ”Kristus er verdens lys”.
