Ordspr 3,13-20
13 Lykkelig er den som finner visdom,
det menneske som vinner god innsikt.
14 Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv,
den vinning den gir, er større enn gull.
15 Visdommen er mer verdifull enn perler,
av alle dine skatter er ingen som den.
16 I sin høyre hånd har den langt liv,
i sin venstre rikdom og ære.
17 På visdommens veier er det herlig å vandre,
og alle dens stier fører til fred.
18 For alle som griper den, er den et livstre,
lykkelige er de som holder fast på den.
19 Herren grunnla jorden med visdom,
med kyndighet reiste han himmelen.
20 Med kunnskap lot han havdypet bryte fram
og duggen dryppe fra skyene.
Bibeltekstene vi leser denne uka tilbyr oss et knippe grunnleggende verdier. Verdier vi kan holde høyt eller la falle. Det er storheten ved det å være menneske. Våre valg betyr noe. Enten vi tror eller tviler eller – som de fleste av oss – gjør litt av begge deler, utfordres vi hver dag til å velge hva vi vil bygge på, hva vi vil holde fram som det som betyr mest for oss. I går handlet det om retten. I dag hører vi en vakker tekst om visdom. Om kunnskap. Om god innsikt. Om kyndighet.
Noen ganger framstilles religion og kunnskap, tro og viten som motsetninger. Det bygger på en misforståelse – både av troen og kunnskapen. I det vi kaller kunnskap, er det alltid mange elementer av tro. Og troen må bygge på kunnskap, og fremme kunnskap. For en gudstro som ikke gir rom for menneskelig klokskap og visdom, som ikke holder nysgjerrigheten og kunnskapsiveren høyt, stoler jo egentlig ikke på den Gud som er all kunnskaps kilde. Den tro som ikke heier fram kunnskapen, gjør Gud liten og mennesket dumt.
Kunnskapen er bygd inn i selve eksistensen, hører vi. Visdom er i de trådene som vårt livsteppe er vevd av. Men gir vi kunnskapen rom i vår verden i dag? Lytter vi til visdom og klokskap?
Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir er større enn gull, leste vi. Ja, visdommen er mer verdifull enn perler. Det er vel viktige ord i vår pengefokuserte tid.
Ofte ser det ut som om vi i vår tid prioriterer verdisaker framfor verdier. Forskjellen på de to er at mens verdisakene blir det mindre av jo flere som må dele dem, er det motsatt med de ekte verdiene. Dem blir det mer av, jo flere som deler.
Med kunnskap er det jo sånn, at det bare blir mer av den jo flere som deler den. Det gjør den til en ekte og varig verdi, vel verdt å bygge våre liv på.
Så kan vi jo benytte anledningen til å sende en varm hilsen til alle lærere, forskere, studenter og elever som om ikke så lenge skal i gang med tålmodighetskrevende arbeid over bøker og tallrekker igjen. Stå på: For lykkelig er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt.
