Teksten er hentet fra 1. Kor. 6, 12-15a.
God morgen.
I det siste har striden om tegninger av Muhammed blusset opp igjen. For mange som bor i vesten er behovet for å bruke sin ytringsfrihet viktigere enn hensynet til de som føler seg krenket av tegningene. For noen kunstnere kan det se ut som om provokasjon er et mål i seg selv. Spørsmålet er om ikke vi burde tatt Paulus litt mer på råd i denne saken. Et godt kristent vitnesbyrd overfor den islamske verden kunne jo være å vise at vi har friheten, men vi velger å ikke bruke den når vi vet at andre blir provosert av det.
Hør hva Paulus sier i første korinterbrev:
Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg. Maten er til for magen, og magen for maten, men Gud skal gjøre slutt på dem begge. Kroppen er ikke til for hor; den er for Herren, og Herren er for kroppen. Gud reiste opp Herren, og ved sin kraft skal han også reise oss opp. Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en hores lemmer? Det må ikke skje!
Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode.
Dette kunne godt vært en slags overskrift over livet i Guds verden. Vi har frihet til å velge det som ikke er godt. Når noen tar valg som betyr lidelse for andre, blir de ikke stoppet av en usynlig hånd, selv om vi av og til skulle ønske at de ble akkurat det. Ondskapen hos en despot kan føre til tap av mange menneskeliv.
Dette kalles av og til det ondes problem, og er virkelig et problem. Hvis Gud kunne ha stoppet Hitler, hvorfor gjorde han det ikke? Eller folk som står bak terroraksjoner med tap av uskyldige liv. Eller politiske ledere som tar avgjørelser der de vet at uskyldige må betale med lidelse eller død.
Ingen av oss har den fulle og hele forklaringen på det ondes problem. Men jeg tror at ondskap og lidelse er litt av prisen for friheten vi har fått. For vi velger ikke alltid det som er godt, noen av oss. Våre valg går av og til ut over andre mennesker.
Paulus minner oss på at vi skal bruke friheten vår til å velge det som er godt, både for oss selv og andre. For tre uker siden møtte jeg en kvinne i et land i Afrika. Hun har gitt opp et liv i rikdom for å hjelpe gatebarn enten ved å gi dem mat på gaten, eller ved å tilby dem plass i et barnehjem.
Livet hennes er høyst usikkert med hensyn til inntekt, hun er på kant med politiet, fordi det å hjelpe gatebarn er ulovlig i dette landet. Hun lever i stadig uro for at noen av barna hun arbeidet for skulle bli offer for vold. Hun er avhengig av mye støtte utenfra, og må stole på at Gud sørger for henne ved at nye givere kommer til.
Denne kvinnen hadde brukt sin frihet til å velge bort sin matrielle frihet. Istedet hadde hun erstattet den med et liv der hun selv var i fare, men ga barn uten framtid tro og håp. Slik kan også friheten brukes. For livet handler ikke først og fremst om friheten til å gi seg selv et bekymringsløst liv. Det handler vel så mye om friheten til å bruke det en har fått til beste for andre.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Grimstad Kammerkor under ledelse av Trond Andersen synge ”Afrikansk bön".
