NRK Meny
Normal

Livet pakkes ut

Dager med intens forventning. Alt blir så nakent. Jula signaliserer at relasjoner er det viktigste. Den lar meg kjenne om jeg har det godt eller om livet er tungt, sier Tor Singsaas.

Tor Singsaas
Foto: Helge Helgheim / NRK

Det er lillejulaften. Denne dagen er full, - av så mye. Travelhet som kryper inn i oss som på tusen bein. Alt skal på plass nettopp i dag. Det siste kanskje mens vi ser på ”Grevinnen og hovmesteren” på TV`n i kveld, - med et halvt øye, eller ved at vi tar en pust. Kanskje er vi ferdige først langt ut på natta?

Det lukter forventning i huset. Granbar, pinnekjøtt, ribbe, lutefisk og juletorsken klargjøres. Julepynten pakkes andektig ut, eller den hentes ned fra loftet i en fart og heftige og stressede hender strever med snøre og esker som ble møysommelig pakket vakkert for snart et år siden.

Alt må være på plass til julaftens morgen. Mange gleder seg. Andre gruer seg. Ingen gang blir savnet så stort og dypt som når en så ettertrykkelig blir påmint om at alt skulle ha vært annerledes. For jula er blitt bærer av så mye idyll, som ikke er sann. En lykkelig og sorgløs barndom? Hele familien samlet i fred og harmoni?

Strålende barneøyne, varme på peisen, pyntet juletre og levende lys over alt, - og kirkeklokkene i det fjerne. Ingen gang er savnet så dypt etter en som en er så glad i, som er borte, - eller noen å være glad i. Hvordan skal en komme seg gjennom disse dagene?

Jula er dager med intens forventning. Alt blir så nakent. Livet pakkes ut, for den signaliserer at relasjoner er det viktigste. Livet rykker inn på oss. Jula lar meg kjenne ekstra nært om jeg har det godt eller om livet er tungt. Dette er dagen da vi kjenner ekstra sterkt på forventningene. Har jeg forventning til at det skal bli ei glad jul, eller at juledagene blir fylt av tristhet?

Alle har vi forventninger til livet. Det er en viktig del av selve livet. Når forventningene ikke innfris, vender vi oss til ham som skapte oss. Hva ville du egentlig med meg? Nå må du sannelig se til å gi deg til kjenne?

Profetene i Det gamle testamente var og der. Profetene hadde forventning. Livet var presset. De ventet intenst på en som skulle gripe inn. Når vil han komme?

Vi leser fra 1. Petr. 1, ( 10, 11a, 12b) : Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få.

De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den hellige Ånd som er sendt fra himmelen. Dette er ting som selv engler gjerne vil se inn i.

Julenatt ble alt forandret. Jorda har ikke vært seg selv siden. Da kom Gud til jord, med håpet og forventningene. I Jesus Kristus ser vi hvem Gud egentlig er. Kjærlighetens Gud. Han som tåler alt av oss mennesker. Som lar alt ramme seg. En Gud som ikke ber om beskyttelse, men som selv er kommet for å være nær oss med en kjærlighet som gjør at ingenting kan skille oss fra ham. Jesus viste oss en Gud som er uendelig glad i alt han har skapt.

Skriv e-post til Tor Singsaas

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Bodø Håndverkersangforening med "Nordnorsk julesalme".

Andakt 23.12.08 ved Tor Singsaas