Teksten er hentet fra Ap. gj. 33-44.
Det hendte jeg kom for sent hjem fra skolen. Da visste min mor med ganske stor sikkerhet hvor jeg befant meg. Jeg satt ofte på trappa til skipper Knutsen. Snarveien til skolen gikk gjennom der han bodde. Når det var godt vær satt han ute og skar ut modeller av de flotte seilskutene som han hadde stått til rors på. Han var så dyktig at det ble holdt utstillinger med de båtmodellene han laget.
Han kjente hver en trosse og minste detalj, for på disse skutene hadde han hatt ansvar både i godvær og i de verste stormkast. Skipper Knutsen var glad i barn og flink til å fortelle. Verken barnebøker eller barne-TV kunne måle seg med å sitte på trappa hans og høre de spennende og interessante historiene som knyttet seg til de båtene han laget.
En gang så jeg skipper Knutsen gråte. Det gjorde sterkt inntrykk på en liten gutt å se tårer renne nedover dette værbitte ansiktet på min barndoms helt. Han fortalte om en storm. Han hadde stått til rors og bruke alt han hadde av krefter for å manøvrere skuta i dårlig sikt og kraftige vindkast. Plutselig var det som om roret ble revet ut av hendene hans og skuta dreiet kraftig til siden. Da så han at de så vidt hadde dreiet klar av en mindre båt som lå og drev i uværet.
Mannskapet hadde gått ut på dekk sammen, blottet hodene sine i vente på døden, for de var sikre på å bli rent i senk av det store seilskipet som hadde kurs rett mot dem der de lå og drev. Nå ble de reddet om bord i stedet. Da var det tårene rant nedover kinnene på skipper Knutsen og han sa til meg: "Jeg er sikker på at det var Gud som grep inn. På den måten har roret verken før eller siden blitt revet ut av hendene mine.
Det er en over oss som steller og styrer med livet vårt." I Ap.gj. kan du i kap. 27 lese om Paulus da han på vei til Roma kom ut i storm. Det var 276 mennesker om bord på skipet som drev omkring på Adriaterhavet i uværet i 14 dager. Det endte med at de forliste på Malta, men berget livet. Paulus fikk ikke bare godvær selv om han var på misjonsreise.
Livet kan ha sine stormkast både på land og hav. Mange lurer på hvor Gud er da. Men Herren er ikke borte. Paulus mistet ikke troen selv om det endte med forlis. Etter alle harde seilaser som skipper Knutsen hadde vært med på hadde heller ikke han mistet troen på at vi har en Gud som er med i livet vårt også når det stormer som verst. Ja, en av sine sterkeste åndelige opplevelser hadde han hatt på en av livets mest strabasiøse og angstfylte dager. Det forstod selv en liten gutt som lyttet til stemmen som skalv og så tårene som rant da han fortalte.
Så får vi sette vår lit til løftet om at Jesus er med alle dager inn til verdens ende, og at det er sant det som står i den gamle sangen: "Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand, Når døden sin brottsjø du møter, vil Jesus dra båten i land."
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Espen Samuelsen i sangen "Han tek ikkje glansen av livet" skrevet av Trygve Bjerkheim.