Teksten er hentet fra 1. Pet. 3, 8-9.
I dag er det vårjevndøgn. Jeg regner ikke med at denne lille opplysningen fremkaller jubel og gledesrop i de tusen hjem. For dagen er ikke rød i almanakken. Og den feires verken med flagg eller fri. Vår-jevn-døgn. Navnet varsler liksom ikke noe annet enn en vårdag på det jevne. Men det er likevel et spesielt døgn. Bare to ganger i året er dag og natt like lange over alt samtidig. Og den ene gangen er nå.
De som kan om soler og planeter, har gode forklaringer på dette. De sier det er fordi jordaksen står på skrå i forhold til jordbanens plan. Men la nå det ligge. For i dag er jeg mer opptatt av mystikken enn av logikken.
Jeg liker tanken på at noe er likt over hele kloden. At det samme skjer i nord og i sør, i øst og i vest. For vanligvis i vår verden er jo forskjellene så enormt store og lys og mørke så ufattelig ulikt fordelt. Men som en naturens protest mot forskjeller og urettferdighet dukker vårjevndøgn opp og forkynner rettferdighet.
Dette døgnet gjør ingen forskjell på folk. Natt og dag er like lange for alle. Lys og mørke er to sterke armer som favner jorden. De holder den og oss fast i noen små timer, før de sakte slipper taket og lar oss seile videre i vår egen bane.
Natt og dag er like lange. Som armene på en skålvekt som leter etter den gode balansen.
Like lange. Som tverrbjelken på et kors som strekker armene ut til hver side for å favne både øst og vest. I dag og i natt er verden en. Solens lys og nattens mørke varer like lenge. For oss alle.
Hva bruker vi en sånn dag til?
Bortsett fra å gi den en sjanse til å fortelle oss noe om likhet og rettferdighet.
Jo, en vesentlig ting. Vårjevndøgn bestemmer tidspunktet for påsken.
Vi nærmer oss nå. Vi er midt i fastetiden. Kirketekstene tar oss med på en vandring som fører til Jerusalem og ender på et kors. Prøvelse, lidelse, vennskap, kjærlighet, tro og svik. Alt som hører livet til har plass i påskens fortelling.
Vi følger Jesus på hans vei. Han som fortalte om en Gud som lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Han som med sitt liv viste at Guds kjærlighet har rom for alle uten forskjell.
Peter, lederen blant disiplene, ble overveldet av denne rause kjærligheten. I sitt brev peker han på Jesus og ber oss lære av hans eksempel.
Han skriver: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.
Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Sigvart Dagsland synge "Navnet Jesus".