NRK Meny
Normal

Lidelse - et mysterium

Mennesker kan fortelle at det vonde de har opplevd, også har brakt med seg noe godt, - selv om de gjerne skulle ha vært smerten foruten, sier Hilde Anette Løvenskiold Kvam.

Hilde Anette Løvenskiold Kvam.
Foto: Helge Helgheim / NRK

Teksten er hentet fra Jobs bok 19, 25 –27.

En ulykke kommer sjelden alene.

Det har mange erfart. En av de som kunne samstemme i det, er Job i Det gamle testamente. Boken som beskriver en manns lidelser så store at de færreste av oss klarer å ta det inn over oss.

Fra å være en rik og respektert mann med stort innkomme, blir han ribbet for alt av verdier og familie.

Tre venner kommer til han for å snakke med han og gi han gode råd. Men heller ikke det faller heldig ut.

Midt inne i denne sørgelige fortelling utbryter Job: Men jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på jorden. Når det ikke er igjen noe av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med mine egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed.

Å, jeg fortæres av lengsel. Hvordan kan han utbryte denne bekjennelsen? Hva er det han har opplevd i livet som gjør slike ord mulig?

Det var noe Job hadde erfart i livet som bidro til at han kunne si dette. Det må ha vært noe som en vanskelig kan forklare for andre, tror jeg.

Igjen og igjen støter vi på lidelsens problem. Hvorfor er det så mye vondt i verden?

Jeg leste en av mange bøker i sommer som er skrevet om temaet. Forfatteren sa: Vi må slutte å snakke om lidelsens problem, for da høres det ut som vi har et svar. Det er mye mer rett å snakke om lidelsens mysterium. Et mysterium kan vi nærme oss, vi kan forstå fliker eller deler av det, finne mening i noe og stille oss helt uforstående til noe annet.

Det gav gjenklang hos meg. I det perspektivet er det mulig å se Job. Han hadde sett inn i noe av lidelsens mysterium som gjorde at han kunne si: Men jeg vet min gjenløser lever og som den siste skal han stå frem på jorden.

Vi er flere som har lignende erfaringer. Mennesker som forteller om at det vonde de har opplevd, har også brakt med seg noe godt, selv om de gjerne skulle ha vært smerten foruten.

Lidelsens mysterium kan vi aldri forklare eller forstå fullt ut, men vi kan få klarsyn over noe av det.

Vi har også muligheten til å erfare at i det totale mørke er det en som allerede har vært. Der Gud synes helt fraværende, har han sendt sin Sønn Jesus.

Han lider med oss, og som den siste skal han stå frem på jorden slik at vi alle kan erfare: Se, min gjenløser lever.

Skriv e-post til Hilde Anette Løvenskiold Kvam.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører SKRUK, med Per Oddvar Hildre som dirigent og Marit Carlsen som solist, synge ”Jeg vil prise min gjenløser”.

  Hør andakten 21. september.