Nylig var jeg på museet for samtidskunst i Oslo. Der viser de mye forskjellig. Nå om dagen har de en utstilling av nyere kinesiske kunstuttrykk. Moderne kunst legger vekt på prosess og interaksjon, som det heter så fint, så din tolkning er dermed like riktig som min tolkning.
Det meste på utstillingen er videofilmer som gjentas hele tiden. I en av dem zoomes det inn på forskjellige mennesker i ulike aldere fra mange land. Et lite barn i Kina. En gammel italiener. Kvinner og menn. Alle sier det samme på forskjellige språk, mens de ser på deg med alvor i blikket: «I will die – Jeg kommer til å dø.» Dette verket av den unge kinesiske kunstneren gjør et sterkt inntrykk med sine enkle virkemidler.
Hvorfor er dette kunst? Fordi det setter noe i gang hos oss. Hvorfor skjer det? Fordi verket sier noe sant – likevel noe som vi helst vil glemme: «Jeg kommer til å dø.» Med et visst vemod uttrykkes det på alle språk.
Kristendommen har brakt noe radikalt og viktig inn i verden, det som uttrykkes i trosbekjennelsen: «Jeg tror på ... legemets oppstandelse og det evige liv.» Dette gjentas i hver eneste gudstjeneste i kirken.
Vi trenger ikke sette punktum etter setningen: «Jeg kommer til å dø.» Vi kan føye til: Døden er en overgang til et nytt liv. Lever vi uten Gud nå, får vi oppleve et liv uten Gud da. Det blir et så dårlig liv at Bibelen kaller det fortapelse. Men lever vi allerede her i fellesskap med Gud og Jesus, blir det nye livet et enda nærmere fellesskap med Guddommen. Og hva det innebærer, uttrykkes i tekstordet for i dag, fra Salme 16, hvor det står:
«Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg. Du overgir meg ikke til dødsriket ... Du lærer meg livets vei. For ditt åsyn er det en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd.» (Sal 16,5-11).
Trygghet og glede gjennomsyrer disse ordene, som er to–tre tusen år gamle. Å ha Herren for øye er et annet uttrykk for å tenke på Gud. Da er han ved min høyre side. Da er det ikke bare glede i hjerte og sjel. Også kroppen kan være trygg. Bibelen lærer oss faktisk at det kommer en legemlig oppstandelse. Vi skal få en ny og fullkommen kropp i det nye livet. Ingen som tror på Jesus, blir etterlatt i dødsriket. Vi skal få gå livets vei. Derfor snakker salmeskriveren om en fylde av glede og en evig fryd.
Det beste ligger foran når vi griper fatt i det håpet som Jesus Kristus er. Så om utsiktene er dårlige, så prøv å se oppover!
Vil du skrive e-post til Asbjørn Kvalbein, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristina Jølstad Moi i sangen "Mitt håp".