Teksten er hentet fra Joh. Åp. 21,3-4.
Det skjedde midt på Askim-torget en lørdag på forsommeren. Kona og æ, var på en liten bytur. Som vanlig e, treffer vi også denne formiddagen på gode venna som vi slår av en prat med midt i solsteken.
Noen minutter seinar blir æ ståanes og prat med den ene kvinna som vi kjenner godt. Plutselig sei ho, og det kjem så spontant og gledesstrålanes:
- Vet du hva, Leif?
- Nei, svarer æ, og ho fortsett:
- I sommer har jeg oppdaget himmelen på nytt!
I det samme ho sei det, registrere æ at ho fell noen tåra, og æ spør:
- Ka har skjedd?
- I sommer har jeg lest meg gjennom Johannes Åpenbaring, og himmelen åpnet seg for meg. Det har vært så fint og så stort, helt fantastisk.
Det er jo ikke den letteste boka i Det Nye Ttstamente, men denne gang fikk jeg se noe av himmelen..., og det har vært så fint..!
Tåran hennes fortsett å strømme.. og ansiktet hennes stråle. Æ blir bare stående å se på ho, æ sei ingenting. Æ blir faktisk litt overrumpla og satt ut. Sckundan går...
Der står vi midt i mylderet av menneska en lørdag formiddag på Askimtorget, sola skinne og så bare dætt dette gledesutbruddet ut av ho.
Stunda e sjelden. Måten bo formidle på, e så flott, så impulsiv, så ekte, - ja, beint ut ... vakker og sakralt. Og æ kjenne at selve himmeln e kommet nær - og omgir oss akkurat der vi står. Himmelordan fra kap. 21 i Johannes Åpenbaring tone i mitt indre.
Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa,-- Se Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og sorg, og ikke skrik og ikke pine skal skal verre mer. For de første ting er borte.
Ho fortsette:
- Jeg vet ikke hvorfor det ble slik. Tidligere har jeg lest Johannes Åpenbaring, og det har ikke gitt meg noe særlig. Men denne gang opplevde jeg himmelen på nytt.
Æ ser på ho mens ho tørke tåran, - og så sei æ tel ho:
Du veit at det står i Åpenbaringa at "Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne".
Ho ler og smile te mæ, og så kommer det.. og ho e rimelig kjapp i replikken:
- Men Leif, tror du ikke det blir mange gledestårer i himmelen?
- Jo, i himmelen blir det heilt sikkert mange gledeståra!