Teksten er hentet fra Sefanja 3, 17-18a.
I går var det sommerdag og æ klar ikke å vente med invitere dæ med ut på en tur i den store, frodige blomsterenga. Det en av disse vakre forsommerdagene, Sola varmer fra skyfri himmel, det e varmt og godt og foran oss ligg den nydeligste blomstereng du kan tenke dæ. Naturen smile tel oss.
Vi gar sammen, du og æ, og vi e sommerkledd med; t-skjorte, shorts og sandaler på beina.
Du kjenne den milde gode sommarvind, den lune fønvinden, som leke med ditt hår og smyge sæ om din kropp. Og følelsen av velvære ro og harmoni øke bare for hvert skritt vi sammen tar ut i den praktfulle enga. Det e godt å gå, du kjenne gresset og plantan som stryk sæ langs dine bare legga - og du grøsse av fryd.
Midt i blomsterenga stoppe vi opp og suge tel oss de sterke inntrøkkan. Sola varme fra åpen, skyfri himmel, fuglan kvitre og søng så det e en fryd og blande sæ med summinga fra humle og andre innsekta.
Vi står midt ute i Guds vakre blomstereng og høre naturens egen symfoni! På denne høytidsdagen blir vi ikke bitt av mygg eller andre innsekta og vi plages heller ikke Av allergi og snue. Vi puste inn og vi puste ut, lufta e rein og god, - og kroppen fylles av energi, liv og kraft!
Vi snur oss sakte rundt og ser. Ser på alle de vakre blomstran og vekstan som omgir oss. Alle farga og størrelse e representert. Alle vesktan har sin egen skjønnhet og prakt. Det e et unikt skue, så mange blomster, så mange farga, så mye skjønnhet, - så enestående vakkert. Æ og du. Står der sammen - midt i enga, Guds eget blomsterbed.
Vi står midt i Guds skaperverk, og vi kjenne det begge to skaperkraften som omgir oss. Kjenner nærværet - av Han som står bak alt liv, som har laga og kreert blomsterenga med alle fargan, det store mangfoldet og det enorme mylderet av frodig liv!
Midt i enga ane vi det. At han som står bak alt dette, e stor, ja, større enn vi noengang kan fatte og begripe. Samtidig kjenne vi at Den allmektige Gud, himmelens og jordens skaper e der sammen med oss, midt i enga.
Æ snur mæ mot dæ for å kjenne at det e noen ord som presse sæ frem, Æ trur ordan e en hilsen fra ham som står bak blomsterenga, og derfor passe de så godt tel dette øyeblikket. Her e ordan æ gir dæ "Herren din Gud er hos deg, - en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag!"
Midt i enga kjenner du at gleden og takknemmeligheten fylle ditt hjerte. Gud e hos dæ, Han e glad i dæ, sette pris på dæ og elskæ dæ. Gir deg på ny og på ny sin kjærlighet. Ja, han jubler over dæ med fryd som på en høytidsdag. Flottere kan det ikke sies, og der vi står så kjenne vi, føle vi og erfare vi at ordan e sann!
Vi løfter blikket oppad. Rett over oss, høyt der oppe, henger lerka og kvitre en himmelsk lovsang! Gud velsigne dæ!
Vil du skrive e-post til Leif Larsen, kan du gjøre det her.