«Hvis det er du, Gud, som taler, så vet du at jeg ikke kan bli en kristen. Jeg er altfor svak.» Det var omstreiferen Ludvig Karlsen som fortvilet sa disse ordene for om lag tretti år siden. Han levde et vilt liv, herjet av alkohol, inn og ut av fengsel. Kona hans, Lise, var også ulykkelig over at hjemmet deres holdt på å bli ødelagt. Men det skjedde noe. Gud grep inn i livet deres.
Og hele Norge vet hva det ble til: en helt ny livsvei, en langvarig tjeneste for å hjelpe dem som er bundet av rusmisbruk og elendighet. Lise og Ludvig har fått Kongelig medalje for sin innsats. For ikke lenge siden fikk Ludvig ny og fast adresse i himmelen, med begravelse på statens bekostning og varme tanker fra mange, mange takknemlige venner.
Jeg måtte tenke på historien om Lise og Ludvig da jeg leste bibelordet for denne dagen, hentet fra Salme 107: «Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid! ... Noen for vill i ørken og på steppe ... Da ropte de i sin nød til Herren, og han berget dem ut av trengslene. Han førte dem på den rette vei ...» (Sal 107,1–7).
Noen for vill. Ja, om en del mennesker kan det sies at de har gått seg bort. De har ødelagt livet sitt. Men følelsen av å ha mislykkes kan også være skjult. Bak smilende ansikter kan det gjemme seg tårer over at livet ble fullt av konflikter og forseelser. Lise og Ludvig ropte i sin nød til Herren. Det har mange andre også gjort. Bibelordet fortsetter: «Han berget dem ut av trengslene.» Ingen kommer unna vanskeligheter i livet. Men trengsler kan få en slutt. Og det hendte for Lise og Ludvig.
Som det står i boken om Lise: «Også barna deres la merke til at disse to tidligere hissigproppene i det gamle livet, nå kunne ha all mulig tålmodighet med gamle, kranglete alkoholikere. De hadde en brann i sitt hjerte: Å vinne flere for Jesus! Det Gud hadde gjort for dem, måtte de fortelle videre.» Og dermed spratt det opp, det ene evangeliesenteret etter det andre, til hjelp for samfunnets utslåtte.
«Han førte dem på den rette vei,» sier salmeordet. Jeg tror at Gud gjerne vil lede oss på en god vei gjennom livet, om vi bare lar ham få lov. Det vonde kan bli vendt til det gode. Synder kan bli tilgitt. De som har gått seg bort, kan bli ledet inn på den rette vei.
Den blinde sangdikteren Fanny Crosby skrev: «Hele veien går han med meg, å, hva kan jeg ønske mer? Kan jeg tvile på hans godhet når hans ledelse jeg ser?» Du som synes livet ditt har floket seg til, vet kanskje ikke hva du skal gjøre.
Det viktigste du trenger å vite, er at Gud vet hva han gjør. Derfor kan vi overlate bekymringene til ham og be ham lede deg på den rette veien. Vi skal ikke bli kopier av hverandre. Gud har skapt deg slik du er, for å bruke deg slik han har planlagt.
Det er ikke så vanskelig med Guds ledelse, hvis vi bare vil bli ledet.
Vil du skrive e-post til Asbjørn Kvalbein, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Sigvart Dagsland i salmen "Lær meg å kjenne dine veie".