NRK Meny
Normal

Led oss ikke inn i fristelse

Carl Petter Opsahl advarer mot fastens fristelser i ukas siste morgenandakt.

Hjemmebakt sjokoladekake
Foto: Ellinor Hansen / NRK

Fristelse. Et ord som skapt for reklamebransjen. Jeg ser for meg bilder av deilige, saftige sjokoladekaker, pizzabiter med masse ost, kald brus med dogg på glasset - ja, eller lekre flatskjerm-tv-er med glinsende blank overflate og krystallklare bilder. Ustanselig utsettes vi for sanseinntrykk som har til hensikt å lede oss inn i fristelse.

Vi er fortatt i fastetidens første uke. Da Jesus hadde fastet i førti dager, ble han fristet. Når dagens tekst handler om fristelser, er det for å gi oss et varsel om de prøvelser den fastende vil møte. Vi leser fra 1. Jacobs brev 1:12-15: "Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham."

Det er jo ofte de sanselige fristelsene vi får høre om når det er snakk om fristelser, kjødets begjær, enten det gjelder sex, mat, rusmidler eller ting. Men den som har litt erfaring med faste, vet at de sanselige fristelsene bare er begynnelsen. Også ånden blir utsatt for fristelser, og disse fristelsene kan komme i alle slags forkledninger. Ja de kan gjerne være kledd som fromheten selv, i skinnende hvite klær.

Ikke minst de som har fått lederansvar i kirke og kristenliv bør øve seg i å være på vakt for slike fristelser. En religiøs leder som ikke ransaker seg selv, prøver åndene, holder seg fast i troens grunnpilarer, kan komme til å gjøre stor skade på andre i form av undertrykkende og destruktiv maktbruk.

Åndelige fristelser kommer som regel skreddersydd, og det er vanskelig å definere akkurat hvordan de ser ut. Men enhver innskytelse som fører til hovmod, som får deg til å tenke at du er mer hellig eller mer utvalgt enn andre, at du har en spesiell tilgang til Guds vilje som ingen andre har eller at målet helliger midlet, slik at du bagatelliserer skader du påfører andre, ja da er du på villspor og må vende om.

Derfor vil jeg gjerne minne om to ting som de gamle mystikerne holdt høyt i hevd, nemlig ydmykhet og veiledning. De første skal bli de siste. Den som setter seg selv høyt skal settes lavt. Jo mer du er betrodd, jo viktigere blir det å øve seg i ydmykhet. Og uten en solid og erfaren veileder kan åndelige ledere fort havne i hovmod og selvforherligende maktmisbruk.

Jeg vet ikke om du faster på en eller annen måte. Men jeg vet at du er utvalgt. Du er elsket av Gud. Vi kommer alle i fristelser på en eller annen måte, og før eller siden vil vi snuble. Men Gud rekker ut sin hånd og vil reise deg igjen, gi ikke opp.

Velsignelsen
Velsignelsen fra Saras og Abrahams Gud,
velsignelsen fra Sønnen, født av Maria,
velsignelsen fra Den Hellige Ånd som våker over oss lik en mor over sine barn, være med oss alle

Lois Wilson, i form etter Bymisjonsenteret i Tøyenkirken.