Budskapet om Jesu oppstandelse 1. påskedag er det innerste og avgjørende punkt i hele kristentroen.
Nå vet min forstand at det ikke finnes noen vei fra død til liv. Men jeg vet også at et menneske består av kropp og ånd. Min kropp er den fysiske delen av mitt liv. Men den som bor i min kropp er min ånd. Jeg er et kroppsmenneske og et åndsmenneske.
Jesus var et menneske av kjøtt og blod. Samtidig var han ånd og kraft, sterkere enn vi kan forestille oss.
Rundt Jesus oppsto det små befridde soner hvor himmelens krefter allerede var i virksomhet.
Den sterkeste fortellingen om Jesus før oppstandelsen påskedag, fyller hele kapittel 11 i Johannesevangeliet.
Det handler om at Jesus vekker opp sin venn Lasarus fra de døde. Han hadde vært død i fire dager da Jesus kommer til de sørgende søstrene hans. Lasarus og hans to søstre var blant de kjæreste venner Jesus hadde.
Graven var en hule med en rullestein foran. Jesus sier: ”Ta bort steinen!”
Så roper han med høy røst: ”Lasarus, kom ut hit!” Så står det at han som hadde vært død kom gående ut, ombundet på hender og føtter med likklær.
Jesus fremstår som en kraft i liv og i død. Lasarus fikk plusset på levetiden sin på denne måten. Han fikk bonus.
Fortellingen om Lasarus har skapt mange Lasarusdrømmer hos mennesker som har mistet den de elsket i en brå død. Drømmen er:
Kan jeg få litt tid til? Ikke måneder og år, men kanskje dager og uker? Vi fikk ikke sagt ordentlig farvel. At den jeg elsket døde så brått, gjør smerten dobbelt stor.
Give me one minute more, only one minute more.
Jeg har ingen slike ønsker for mitt eget liv. At jeg etter døden skal vekkes opp og få ekstradager. Jeg har ikke noe ønske om å dø to ganger, for meg er en gang nok.
Men fortellingen om Lasarus har skapt en annen drøm i mitt hjerte:
Når min time kommer, når jeg forlater dette livet og går inn i tunnelen, da håper jeg at jeg i likhet med Lasarus skal høre Jesu stemme rope mitt navn og si:
Kom ut hit!
Men jeg drømmer om å bli ropt ut til den andre siden, til Guds evige sommerdag hvor de første ting har veket bort og det ikke er mer død og smerte og avskjed.
Fortellingen om Lasarus’ oppstandelse og Jesu egen oppstandelse gir meg grunnlaget for en slik drøm. Det er for meg det innerste og vakreste og viktigste i troens liv.
Eyvind Skeie skriver om dette i en helt ny salme:
Forløst og befridd skal du møte din Frelser på stranden en gang. Det er i den tidlige morgen, og alt det du hører er sang. Fremdeles bedøvet av søvnen du kjenner et underlig savn.
Da tar han forsiktig omkring deg og hvisker helt stille ditt navn. Det er i den tidlige morgen, og solen er gjemt bak en sky. Da ser du forundret omkring deg og aner at verden er ny.
Du kjenner hans hånd mot din panne. Han sier: ”Jeg ventet deg, venn. Og alt det du mistet på jorden, det skal du i dag få igjen.”
Da skjer det at tårene strømmer. Da vet du at drømmen er sann. Så tørrer han av dine tårer og gir deg de levendes land.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sunnmøre Kristelege Ungdomskor synge ”I den stille klare morgen”.
