Ja, det er stadig lange fredager i verden. I Chile, i Afghanistan, på Haiti, ja, over alt hvor det er mennesker, er det lange fredager med sorg, fortvilelse, vold og redsel.
Og det ropes endeløse spørsmål mot himmelen: «Hvis Gud er til og hvis Gud er kjærlighet, hvordan kan Han holde ut og tillate alt som skjer?» Eller som den fortvilede Enok Ruben i Gabriel Scotts «Jernbyrden» roper etter tapet av fem barn i sult og sott: «Herre, du prøver menneskene haardt, vet du mon også hvor haardt du prøver oss? Vet du hvor haardt dine slag falder? Om du Gud viste litt mildhet og skaansel- ville du tape noget paa det? Hvorfor skjuler du deg, naar du er til, hvilken far skjuler seg for sit barn?»
Det er mange lange fredager i menneskers liv med flere hvorforspørsmål enn åpenbare svar. Og i dag, to dager før langfredag, minnes vi på at det også er en lang fredag i Guds hjerte. At Gud, tross alt, er kjærlighet og derfor ikke kunne holde ut å betrakte lidelsen i verden uten å foreta seg noe. Guds hjerte brast av medlidelse, og vår Gud er den eneste Gud med sår. Det var dette som holdt Dietrich Bonhoeffer oppe på hans livs lengste fredag da han ble henrettet på orde av Himler i Buchenwald 9. april 1945. Han sa: «Bare en lidende Gud kan hjelpe lidende mennesker. I korsfestelsen viser Gud at Han bærer den nye verden i sin smerte.» Nesten som å høre Jesus i dagens ord i Matteus 26, vers 2: «Dere vet det er påske om to dager, og da skal Menneskesønnen utleveres for å bli korsfestet.»
Det var dette mysterium den norske forfatteren Ronald Fangen satte ord på i fengselet i Møllergaten 19 en lang fredag i 1941. Han kjempet mot angst og redsel, og han anvendte Jesu Kristi lidelseshistorie som tilflukt i kampen og som sin trøst i de lange dagene og nettene. Han skrev denne pasjonssalmen på et stykke papir som dr. Einar Lundby på legevisitt brettet og smuglet ut av fengslet i sin hattebrem:
Du sviktet aldri Herre Krist, du sviktet ei.
Selv når ditt svar på all min bønn var nei og atter nei.
For når jeg skalv i uro, angst og nød,
da kom du med din fred kjøpt i din død.
Velsignet påske!
Per Arne Dahl
Musikk: Capella - «Du som låg i natti seine»
