Midt i sportsbegivenhetene i Japan trekker vi pusten. Å bli best i verden er en styrkeprøve som fascinerer. Andakten denne morgen tumler visst med litt andre krefter. Det handler om bønn.
Bønn viser oss en annen styrke enn den som har sammenheng med armstyrke og muskelmakt.
For mange år siden fikk jeg besøke en av de store malmgruvene nord i Sverige. Der skulle vi få se en enorm malmlaster. Den kunne visst ta et helt vognlass med jernmalm i en skuffe. Og vi skulle få hilse på han som kjørte dette monstret av en maskin. Jeg tenkte i et glimt at det var en svær brande som var satt på denne jobben.
Men nedover stigtrinnene fra glassburet på toppen kom det ikke en røslig kar i stil med maskinen hans.. Han var vel heller det jeg inni meg ville kalt en liten pusling. Det var jo en tåpelig tanke jeg hadde. Han trengte jo ikke å være sterk. Styrken lå i maskinen. Han trengte bare å kunne betjene den.
Når vi folder våre hender i bønn, avhenger det ikke av hvor sterke hender det er. Men hvor sterk Gud jeg rører ved, er. Barnehender, skjelvende sykehjemshender, trauste arbeidsnever eller finslige kontorhender utretter det samme når de rører ved den store himmelherren.
Dagens bibelord er fra en redd leder på rømmen, i en trengt posisjon innerst i en hule:
Og fortsatt kan hvem som vil, gjøre kong Davids ord til sine:
”Jeg roper høyt til Herren Og ber ham ydmykt om nåde. Jeg øser ut min klage for ham, forteller ham om min nød. Når min ånd er uten kraft, Vet du hvordan jeg har det.”
Ja, når min ånd er uten kraft, vet han hvordan jeg har det. Jeg folder mine hender og rører ved hans krefter som kan gjøre noe med det. Når jeg ber, skjer det noe som ellers ikke ville skjedd.
Denne dagen er det kvinnenes internasjonale bønnedag. Sammen med kvinner over hele verden, ja, like til Japan med, folder vi hendene og utløser selveste Gudskraften.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sigvart Dagsland i salmen ”Det er makt i de foldede hender”.
