Teksten er hentet fra 2. Mos. 16, 9-18.
I dag ber verdens kvinner. Den første fredagen i mars er Kvinnenes Internasjonale Bønnedag. I starten, på 1800-tallet var det som en nord-amerikansk bevegelse, etterhvert blei det et livskraftig internasjonal og felleskirkelig engasjement som nå involverer kvinner i mer enn 170 land. Gjennom verdensbønnedagen blir kvinner styrket i sin kristne tro, deler håp og bekymringer, gleder og sorger, muligheter og behov.
Og solidaritet bygges gjennom å bryte isolasjon, dele andres byrder gjennom bønn og handling, bli oppmerksomme på egne ressurser og hvordan de kan komme andre til gode. Gjennom verdensbønnedagen bekrefter kvinner hvordan bønn og handling ikke kan skilles og at begge deler har uendelig stor betydning i verden.
I år er det kvinner i Polen som har forberedt temaet “La lyset vårt skinne!". Over hele verden skal kvinner ta i mot hverandre med brød og salt, det er symboler for gjestfrihet og vennskap blant mange slaviske folk. Brød er både maten vi spiser, og Livets brød - vår åndelige føde. Brødet er både viktig og hellig, den som har brød, har noe verdifullt som ikke må gå til spille. Og saltet har alltid vært sett på som et stoff fullt av kraft, det skulle verne mot fare, det ble brukt til bot og renselse og er et symbol på båndet mellom Gud og folket.
Brød og salt. Kroppslig og åndelig føde gis sammen med den kraftfulle smaken av salt, det gir oss en konkret opplevelse at Gud er i sin verden, er virksom som livgiver og opprettholder. Akkurat som den gangen da Moses ledet israelittene gjennom ørkenen. Folket murret, de ville tilbake til kjøttgrytene i Egypt. Da sa Herren til Moses: “I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød.
Dere skal skjønne at jeg er Herren deres Gud". Dagen etter lå det fint rim på marka, manna, av det skulle de sanke så mye som de trengte, verken mer eller mindre, var påbudet. Og da de målte opp, var det akkurat, ikke noe til overs for den som hadde sanka mye, og den som hadde sanka lite - manglet ingenting.
Vi veit at det er sånn det henger sammen her i verden, at om vi bare hadde forsynt med det vi trenger, så er det nok til alle. Historia fra 2. Mosebok om Herrens påbud om solidaritet, om bare å sanke det de trengte, viser oss velsignelsen i å dele - å se egne og andres behov i sammenheng.
Det er godt at noen ber, for vår verden, for at vi stadig skal åpne øynene for nøden og sulten rundt oss, både den kroppslige, den åndelige og den sosiale. Verdens kvinner kommer ikke til å bli arbeidsledige, verken i bønn eller handling. Og det er plass til mange i det fellesskapet!
Bønn:
Gud velsigne alle som ber uavlatelig, arbeider hardt for rettferd blant menneskene, og som bruker livet for å gi frihet, verdighet og respekt til alle mennesker.
Gud velsigne alle som arbeider for rettferd blant folkene og for at alle mennesker skal ha de samme rettigheter uten hensyn til kjønn, rase, språk eller religion.
Gud velsigne alle barn i hele verden. Måte de aldri bli offer for vold eller utnytting, måtte de aldri lide av mangel å mat eller kjærlighet, måtte de få et liv fullt av glede, fred og tillit.
Må Kristi lys gjennomtrenge oss og vise oss hvordan vi kan tjene Gud og mennesker i troskap.
* * * *
Vi hører fra "Den fattige Gud" – en plate med salmer av Edvard Hoem og Henning Sommerro - Hildgunn Riise synger "Kjærleikens gåte".