Teksten er hentet fra Joh. 20, 11-18.
Maria Magdalena er blitt utsatt for mye rart. Alt på 2-300-tallet dukka det opp skrifter som satte ut rykter om henne. Folk kunne iallfall tolke inn i dem en pirrende historie om at Magdalena skulle være Jesu – ja, likefram forførerske og konkubine. De fleste i samtida bare fnyste av sånt, naturligvis. Men ennå fins det dem som bærer slikt videre. Senest i en bestselgerroman som har slått alle salgsrekorder. Verden vil bedrages, som det heter.
Men alle som tenker etter, vet naturligvis at dersom bare rykter om slike ting hadde vært i omløp i Mesterens samtid, og vært kjent blant venner og tilhengere, så ville Jesus naturligvis verken hatt venner eller tilhengere. Og Jesu motstandere kunne bare trukket fram en mistanke om et uryddig forhold til det annet kjønn, så hadde de naturligvis sluppet bryet både med å korsfeste ham og bekjempe troen på ham.
For problemet for dem som ville Jesus til livs, var jo nettopp at de ikke hadde noe å sette fingeren på hos ham. Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd? sier Jesus (Joh 8,46). Og folk ble svar skyldige. Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet, sier Paulus. (2Kor 5,21).
Og stikk i strid med alle onde rykter senere, var Maria Magdalena tvert imot den som - før noen andre - bar videre fortellingen om Ham som var uten synd. I slutten av Johannesevangeliet finner vi henne utenfor Jesu tomme grav. Hun fatter ikke at noen har fått seg til å fjerne Mesterens lik. Og når hun mer hører enn ser at en mann dukker opp, regner hun med at det er gravlundsbetjenten, og utber seg en forklaring gjennom tårer: "Hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham." Maria, svarer Jesus.
Da fatter Maria Magdalena det ufattelige. Hun har med egne øyne sett den Oppstandne. Og det første hun gjør da, er å dele de gode nyhetene. Som det nøkternt står: Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: "Jeg har sett Herren!" Sånn ble Maria forbilde for både kvinner og menn.
Det var nemlig egentlig uhørt i den tidas kultur at kvinner kunne bidra med noe avgjørende i åndslivet. De kunne for eksempel ikke være vitner i en rettssak. Men Maria bryter det mønsteret. Og slik ville Jesus ha det. Kvinner er naturligvis like verdige vitner og kulturbærere som menn. Og dermed lærer Maria Magdalena oss alle, at vi aldri skal anse oss uverdige til å dele med andre det gode vi ser hos Kristus.
Kristus Jesus gir oss det ufattelige: En kjærlighet som er sterkere enn døden. Han gir meg å ha framtida foran meg, samme hva jeg har bak meg. Det ser jeg. Og det vil jeg ikke brenne inne med. Selv om noen skulle sette ut rykter om meg for det, ville jeg ikke brenne inne med det.
Vil du skrive e-post til Geir Harald Johannessen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristin Reitan synge salmen "Med Jesus vil eg fara".