Er Gud både skremmande og god på same tid? Av og til tenker vi at vi må velje i vårt syn på Gud: Enten er Gud skremmande og sint, alltid ute etter oss. Då blir Gud ein som berre straffer og dømmer.
Eller så er Gud god, og lar oss sleppe unna med det meste, ein snill og ufarlig Gud. Då får vi ein komfortabel Gud som er der når vi treng han og som vi kan sette tilside når vi ikkje har bruk for han.
Den Gud vi les om i Bibelen, er tydeligvis begge deler. Både skremmande og god, rettferdig og nådig, streng og rik på miskunn. Vi strever nok med å halde fast på begge desse bileta av Gud. Ein som har hjulpe meg er den engelske forfattaren C.S. Lewis.
Han har skreve bokserien om Narnia, eit magisk land med mytiske vesen og snakkande dyr. Men den verdenen er ikkje perfekt. Der er evig vinter, for i Narnia herskar Den Kvite Heksa, med kulde, med fangenskap, med vondskap. Og dei fire barna som har forvilla seg inn i dette landet er fortvila, er det ingen som kan berge dei og frigjere dei?
Ungane møter herr og fru Bever, og dei sei: "Jo, det er en, Aslan, den mektige løven."
Eit av barna, Susan, blir redd: “Er han – helt ufarlig? Jeg kommer til å bli ganske nervøs når jeg skal møte en løve -."
"Det vil du sikkert bli, kjære deg, og det er ikkje noe galt i det," sa fru Bever. "Hvis det er noen som kan tre fram for Aslan uten at knærne skjelver, er de enten modigere enn de fleste eller så er de bare tåpelige."
"Da er han ikke ufarlig?" spør Lucy.
"Ufarlig?", sa herr Bever. "Hører du ikke hva fru Bever sier til deg? Naturligvis er han ikke ufarlig. Men han er god. Han er kongen, sier jeg jo."
Gud er ikkje ufarlig, og C.S. Lewis minner oss på at den som kan tre fram for han utan at knea skjelv, er tåpelig. I dagens bibeltekst sei Gud sjølv at det å komme fram for han er fryktelig: “Nei, det er misgjerningane dykkar som skil mellom dykk og dykkar Gud. Syndene dykkar løyner hans åsyn, så han ikkje høyrer dykk." (Jes. 59, 2)
Våre synder har skapt avstand til Gud, og vi kan ikkje tre fram for han utan at knea skjelv. Men det er ikkje heile bodskapen om Gud, for den handlar om at han også er god. “Sjå, Herrens hand er ikkje så kort at han ikkje kan frelsa", sei også dagens tekst. (Jes. 59,1)
Den gode bodskapen er at han elskar oss, og at han rekk fram sine hender mot oss for å frelse, for å ta oss inn igjen i sin famn.
Vil du skrive e-post til Helge Standal, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi høyrer vi Espen Samuelsen i salmen "Takk at du tok mine byrder" skrive av Trygve Bjerkrheim og Knut Ose.