Det nye året har begynt, solen har snudd og dagene blir litt etter litt lengre og lysere. Det er rart hvor avhengige vi er av lyset. Ettersom jeg blir eldre synes jeg at jeg ser dårligere i mørketiden enn om sommeren, jeg trenger rett og slett mer lys. Og lyset virker positivt ikke bare på synet, men på hele sinnstilstanden.
Som mennesker trenger vi mer enn lys og varme, mat og klær. Vi trenger kjærlighet og fellesskap, men mer enn det – vi er åndelige vesener og trenger næring for vår åndelige utvikling. Vi trenger noe som kan lyse opp vår forstand og hjelp oss til å se hva vi er og hvem vi er.
Forfatteren av Bibelens Salme 36 har forstått at vi trenger noe utenfor oss selv som er større enn oss selv, en som kan lede oss og vise oss veien gjennom livet når ham sier: "For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys." På samme måte som øynene trenger lys for å se, trenger vi å bli opplyst for å finne ut hvordan vi skal leve riktig i forhold til oss selv og alt og alle omkring oss.
Når vi snakker om opplyste mennesker, så tenker vi ofte på dem som følger godt med i det som skjer og som har skaffet seg en viss porsjon utdannelse. Men det å være opplyst av Gud og la hans lys skinne inn i våre liv, har heldigvis ikke noe med intelligens og utdannelse å gjøre.
Jeg er ofte slått av den forståelsen av Gud som jeg møter hos barn, og ikke minst av den livsvisdom og dype tro som jeg møter hos mange mennesker som aldri fikk anledning til å skaffe seg utdannelse. Disse menneskene har forstått at livets kilde er hos Gud og at vi trenger hans lys for å være opplyst i beste forstand. Det er ikke noen grunn til å sette spørsmålstegn ved Guds eksistens. Han er og han er opphavet til alt annet som er. Det gjør sterkt inntrykk på meg å møte slik tro.
"Hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys." Det står ikke på Gud, han kan gjerne sammenlignes med solen, som lyser på onde og gode, små og store, og som er kilden til alt liv som vokser frem. For å kunne tro så må vi holde oss nær til kilden, vi må leve i felleskap med Gud for å kunne tro på ham, og omvendt: Når vi tror, vil vi gjerne ha et nært forhold til ham.
I Jesus Kristus har Gud på en spesiell måte kommet helt nær til oss. Han som selv er Gud, ble menneske og bodde hos oss i tiden, i verden.
Johannesevangeliet sier det så vakkert: "Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var livet, og livet var menneskenes lys. … Det sanne lys som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. … Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.
Kanskje er det dette som gjør den kristne tro så vanskelig og så enkel: At Gud som er kilde til alt som er, ble menneske så vi skal få tro at han fortsatt bryr seg og vil være lys i våre liv. Selvsagt vil Gud det ellers hadde han vel ikke skapt oss. For den som tror, er det ikke tvil om at "Gud elsket verden så høyt at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." "For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys."
Vil du skrive e-post til Berit Lånke, kan du gjøre det her.
* * * *
Bodø Domkor synger salmen "Å, Jesus lat det ljos meg sjå" skrevet av Elias Blix.