Grunnfjellet i Det norske Misjonsselskap (NMS) samles til "stormøte" hvert 3. år. Da er det generalforsamling i den store misjonsorganisasjonen. Dit kommer misjonsfolket, og der blir viktige avgjørelser tatt.
Generalsekretær - eller toppsjefen - i NMS er Kjetil Aano. Han er inspirator, og medlemmene inspirerer hverandre når vi møtes. Også motgang gir inspirasjon og utfordringer, sier han.
"Den fortapte sønn" er en av Bibelens mest kjente fortellinger. Den er utgangspunktet for samtalen i "Det skjedde i de dager" mellom ham og Helge Gudmundsen. Det handler om han som fikk arven sin og dro ut i verden.
Han brukte opp alle pengene sine, og til slutt led han nød. Så kom han på at han ville dra hjem. Det ble fest da han kom hjem igjen. For han som var "død", ble levende igjen.
Aano sier at her møter vi en person som det går riktig galt for. Men han blir møtt av tilgivelse, og han får starte på nytt.
Følelsen av å komme hjem er god. Det er et sted hvor vi hører til. Det er viktig å ha en plass et sted. Bibelen sier en grunnleggende sannhet. Det å bi en kristen, er å komme til seg selv.
Den yngste sønnen forvaltet nok eiendommen sin på en feil måte. Det gjorde ikke den eldste sønnen som var hjemme. Han ble sint da det ble stelt til fest for ham som kom hjem.
Da sa faren at alt mitt er jo ditt! Han har det han trenger.
Faren "springer" sin fortapte sønn imøte. Han er ikke den ærverdige som reiser seg verdige former og tar det med ro. Nei, han skynder seg og lar folk tenke hva de vil.
Misjon er å gripe fatt i den lengselen alle mennesker har. For uansett hvor mennesker fins, har de denne lengselen i seg, sier Aano og karakteriserer forellingen som en misjonsstrategisk tekst.
Vi er ikke ute etter å kutte røtter blant dem vi forkynner evangeliet for. Men det dreier seg om å gripe fatt i den lengselen mennesket har etter Gud, sier han. Det gjelder å finne tilbake til den Gud som er skaper og frelser.
Når jeg tror jeg er "ferdig" med teksten, dukker stadig nye sider opp. Det "siste" jeg har oppdaget, er at den hjemvendte sønnen traff ikke sin eldre hjemmeværende bror først, men faren. Det tror jeg var bra, sier Kjetil Aano.
Denne teksten sier at vi har et sted å vende oss til når vi kommer til kort. Her blir jeg tilgitt, oppreist og ført videre. sier han.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.