Det er et barskt ord som møter oss denne mandags sommermorgen. Det er Jesus som i Bergprekenen sier:
"Den som sier din tosk, skal være skyldig til helvedes ild."
Det er sjelden Jesus bruker så sterke uttrykk
Nå har vi problemer med ordet helvete, vi bruker det nødig. Det nesten ingen vet, er at helvete var navnet på søppelplassen utenfor Jerusalem.
Det var en dyp bergkløft, hvor det brant en evig ild. Blant annet ble ukjente lik kremert der. Det var det verste stedet man kunne tenke seg, og alt som var der var uten tilsyn og uten tilhørighet. Det kan det være verdt å tenke på når Jesus bruker ordet helvete.
Men det Jesus gjør i dette ganske glemte verset i Bergprekenen, det er å rette en kraftig kritisk røst mot det å bebreide. Den som sier din tosk, skal være skyldig til helvedes ild.
Vi tror at hvis vi har rett i sak, så har vi rett til å bebreide. Og det er nok den største kulturfeilen vi gjør i vårt samfunn.
Jeg vet ikke om du ligner på meg, men jeg tror at jeg er ganske flink til å gi menneske rundt meg en skikkelig tabbekvote. Og jeg forlanger alltid en skikkelig tabbekvote til meg selv, jeg vil ha plass til litt kreativ galskap – det går jo så fort dette livet.
Men det er to mennesker jeg alltid har forholdt meg helt annerledes til enn til alle andre mennesker, og det er mor og far. Jeg kan vel enkelt si det sånn at jeg hele livet kun har stilt ett krav til mine foreldre, og det er at de skal være fullkomne.
Noe mer har jeg ikke forlangt. Men hvis jeg på noe punkt har kunnet påvise at mor eller far ikke holdt mål, ja da har jeg gitt meg selv verdens beste grunn til å være verdens bitreste menneske. Og så har jeg sagt til meg selv: Hadde moren min vært annerledes, hadde faren min vært annerledes, så hadde livet mitt vært annerledes.
Kanskje har jeg rett, kanskje livet mitt ville vært helt annerledes hvis mor eller far var annerledes. Men det jeg ikke har rett i, det er at jeg da resten av livet skal gå og bebreide mor og far.
Å bli voksen, det er å ta ansvar for sitt eget liv, det er å stå som eier av sin barndom, stå som eier av sin seksualitet, stå som eier av sin irritabilitet.
I de øyeblikk hvor du bebreider mor eller far aller hardest, så tenk et øyeblikk denne tanken:
De hadde også en barndom, som du nesten ikke vet noe om. Og de hadde heller ikke foreldre som var laget av gullstøv, og de kom heller ikke helt forlengs inn i det voksne liv.
Hvis du vil leve et rikt og fritt liv, så forson deg med virkeligheten og forlat bebreidelsesbransjen.
Her er fire linjer skrevet av en 18-åring:
Du er ikke voksen den dagen du er myndig.
Du er ikke voksen den dagen du er ferdig med utdannelsen din.
Du er ikke voksen den dagen du gifter deg.
Du er voksen den dagen du tilgir dine foreldre.
Vil du sende e-post til Karsten Isachsen, så kan du gjøre det her.