Julekrybben forkynner

Oksen og de andre figurene i julekrybben er ikke bare pyntegjenstander. De er forkynnelse. De skal hjelpe oss til å kjenne oss igjen i juleevangeliet og finne vår plass der, i julens mysterium.

Siri Sunde
Foto: Ola Kalland / NRK

Til en av kirkene der jeg er prest, ble det for noen år siden kjøpt inn en julekrybbe. Stallen ble laget av en mann i bygda, av materialer fra nærmiljøet. Vakkert utskårne, håndmalte figurer ble kjøpt gjennom en bokhandel i Oslo.

De var der alle sammen: Maria og Josef, hyrder og engler, tre vise menn, Jesusbarnet i krybben – og dyrene: sauer og lam, esel, kamel, noen kyr og en okse.

Et økonomisk løft var det for menighetsrådet, men heldigvis ble det gitt rabatt på kjøpet. Oksen hadde nemlig brukket det ene hornet, og dermed hadde den redusert markedsverdi.

Vi fikk den faktisk gratis. Den ble satt innerst i stallen, med det friske hornet synlig og det andre skjult mot veggen.

Så sto vi rundt stallen etter gudstjenesten 2. juledag. Noen fra menighetsrådet fortalte om oksen og lovet at like over nyttår skulle hornet bli reparert og oksen god som ny.

Da kom det, litt ettertenksomt, fra en av de eldste i menigheten: ”Er det sånn at en er nødt til å være helt perfekt, da, for å få lov til å være med i juleevangeliet?”

Jeg tror ikke noen sa noe. Svaret ga seg liksom selv. Det ble aldri mer snakk om noen reparasjon av oksen. Nå står den der, sammen med de andre – med sitt brukne horn.

Som en representant for alle oss som ikke er helt perfekte. Tett inntil krybben med jesusbarnet. Der behøver ingen skjule sine feil eller mangler, sin fattigdom eller sin annerledeshet, verken på kropp eller sjel.

Oksen og de andre figurene i julekrybben er ikke bare pyntegjenstander. De er forkynnelse. De skal hjelpe oss til å kjenne oss igjen i juleevangeliet og finne vår plass der, i julens mysterium.

Søndag er det første søndag i advent. I kirken vår skal stallen settes frem nå. Krybben skal fylles med høy, med kyr og okse rundt. De andre plasseres rundt om i kirkerommet: vismennene i øst. Josef, Maria og eselet på en annen kant. Gjeterne, sauer og lam rundt et bål langt bak i kirken.

Et englekor som øver til julenatt. Reisen mot Betlehem 2008 starter. Som før – og på ny. Julaften skal de samles i stallen når juleevangeliet fortelles.
Forberedelser for å ta imot han vi venter og håper på: den minste: jesusbarnet.

Mens vi venter, la oss lete etter ham i den som er minst – rundt oss og i oss.

Skriv e-post til Siri Sunde her

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Kari Bremnes og Rikard Wolff med "Nu vandrer fra hver en verdenskrok".

Andakt 28.11.08 ved Siri Sunde