I dag er det verdens miljødag. For oss som er Norge er timingen perfekt, Det er vel ingen tid på året skaperkreftene spruter som i disse dager. - Det drypper fruktbarhet i dine hjulspor , står det i Salmene.
Jeg tror det finnes en personlig skaper bak alt vi ser. Den skapende Gud, den fullkomment kreative. Har satt sin verdifulle signatur på alt liv. Og som den kunstneren han er, elsker han sitt kunstverk.
Jeg har møtt mange som tror at Bibelens Gud bare bryr seg om menneskeheten. Derfor kan mennesket forbruke jorda., men mennesket har fått i oppgave å forvalte, ikke forbruke. Den oppgaven skjøtter vi dårlig. Med noen hederlige unntak: Min svigermor, for eksempel hun lever i stor grad ut Kyotoavtalen på egenhånd - på det personlig plan. I tillegg så elsker hun å dyrke jorda og ta vare på og forelde. Det tror jeg gleder Gud, kanskje han ser på det å forvalte jorda på en god måte som en gudstjeneste?
I bibelen er det heller ikke bare mennesker som er gjenstand for Gud omsorg . Gud har kjærlighet til hele sitt skaperverk.
Har du hørt fortellingen om Jona. Han som ble slukt av en fisk? Gud vil ikke utslette sitt skaperverk. Regnbuen er i Bibelen tegnet på at Gud vil vise nåde. Hvis vi omvender oss.
Men vil vi det?
Vi kan ikke fortsette å forurense og ta vår oppgave som forvalter så dårlig som vi gjør nå.
Det finnes noen miljøprofeter. Noen av dem er like modige som Jona. Noen roper vend om. Mens andre utrydder dyrearter og vi alle skader miljøet. Men her virker ikke ord. Hva jeg ikke gjør, vitner mot meg. Jeg vet så mye, men henger bevisstløs med i forbrukerkulturen.
Mange roper: vend om, men klarer vi det?