Teksten er hentet fra Luk. 1, 46 – 56.
Sprøtt egentlig. En fortelling mange ler av i dag, og de ler av oss også, som tror på noe så umulig. Det er for dumt, det går jo ikke an, Jomfrufødsel.
Hun var ganske tidlig i puberteten, 15-16 år, vakker, ettertraktet, - forlovet.
Hun fikk nattbesøk og ble gravid. Noen ville vel kalle dette et overgrep, åndelig overgrep. Han sa at hun skulle få en sønn som skulle bli den største av de største konger, stormannsgalskap. Hun hadde argumentert, spurte hvordan hun skulle kunne få barn som ikke hadde hatt sex? Engelen forklarte hvordan det skulle skje ved Den Hellige Ånd.
Når jeg lever meg inn i dette tenker jeg at hun måtte vel ha hatt en åndelig lengsel, noe som gjorde at hun tok imot. Hun fikk velge og sa faktisk, la det skje med meg som du har sagt. Et kall,- hun kjente seg kallet.
Hva tenkte hun neste morgen, tro? Var det pinlig, en uvirkelig drøm? Jeg lurer på om hun sa det til noen eller holdt det helt for seg selv. Hvem går det an å si sånt til? Finnes det språk for den slags åndelige opplevelser? En rystelse i en ung jentes liv. Et utrolig modig valg. Hun hadde jo ikke drøftet det med noen andre før hun sa JA. Ingen andre ville vel tro det.
Hva ville Josef si? Ville, mamma, pappa, søsken, venninner forstå?
Noen forhold i livet bør vi bære alene. Det er for dypt, for vanskelig å dele. Noen åndelige erfaringer må skjermes mot rasjonalisering eller skuldertrekninger. Noen ganger bare vet vi at vi vet, som en indre skatt av overbevisning, - og det gjør sterk.
Gud kjente Marias prosjekt. Han hadde valgt henne og visste at hun trengte å bli trodd, forstått av noen. Derfor fikk forloveden Josef også nattbesøk, hjelp til å forstå, mulighet for å tro. Noen dager senere reiste Maria bort til tante Elisabeth.
Hun bare måtte sjekke noe som den nattengelen hadde antydet om tante. Med en gang hun kom inn døra, hun fikk bare så vidt hilst før hun fikk bekreftelsen. Tante sa det, uten at hun kunne sett det utenpå; ”velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt”.
Lille meg velsignet av store Gud!
Er det rart Maria tar litt av ? Er det rart at hun bobler litt over i sin lovprisning?
Etter å ha båret på en umulig hemmelighet alene, får hun alt bekreftet.
Og nå roper hun: Han har sett til sin ringe tjenerinne, fra nå av skal alle slekter prise meg salig. Det er som hun sier; Jeg sa JA under tvil, nå er jeg ikke i tvil lengre!
Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting vi ikke ser! Tror du på jomfrufødsel? Tør du si det til noen?
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Anne Vada i salmen ”Vi synger med Maria”.
