Teksten er hentet fra Matt. 6,19-24: Samle ikke skatter på jorden.
”Godt nytt år!” I kveld er det nyttårsaften. I morgen, 5. oktober, er det nyttårsdag. Og da er vi er kommet fram til år 5766. En jødisk vismann på 300-tallet beregnet nemlig skapelsen til 5. oktober 3761 år før Kristi fødsel. Rosh Hashana heter nyttårsfesten i den jødiske kalenderen. Det er en litt annerledes nyttårsfest. Nærmest en botsfest. En fest i ettertankens og selvprøvelsens tegn.
Vi tenker kanskje litt på det når klokka slår 12 den 31. desember.
Det vi gjerne skulle ha gjort annerledes i året som ligger bak.
Og de gode forsettene for det nye året som ligger foran, før det hele drukner i nyttårsfesten.
Den jødiske nyttårsfeiringen gir en klarere ramme for slik ettertanke, for her står skapelse og syndefall i fokus.
Noe gikk alvorlig galt, der ved historiens begynnelse. Noe vi fortsatt strever med. Noe som gir oss grunn til å vurdere hvordan vi lever.
Teksten i dag bærer med seg et utfordrende perspektiv på de verdiene som styrer vår kultur:
”Dere skal ikke samle dere skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er vil også ditt hjerte være!”
En som kom til en brå erkjennelse av at livet han levde i overflod og velstand, ikke gav mening, er også knyttet til denne dagen i følge vår kalender.
Det er Frans av Assisi.
En dag brøt han over tvert og begynte et liv hvor han ønsket å ta Jesu ord helt på alvor.
Et liv i enkelhet og fattigdom, men fylt av en indre rikdom.
I tjeneste for andre. I glede over skaperverket. I ønsket om å skape fred.
Selv om de færreste kan følge Frans i hans strenge livsførsel, er han fortsatt en inspirasjonskilde og en utfordring til å la livet preges av ordene fra Jesus. Mange leser da også jevnlig den bønnen som nå bærer hans navn. Selv om disse formuleringene bare er knapt hundre år, er det i sannhet en bønn i Frans – og i evangeliets ånd – og vi tar den med oss denne morgenen, ved inngangen til en ettertankens nyttårsaften etter den jødiske kalender:
”Herre, gjør meg til et redskap for din fred. Hjelp meg til å spre kjærlighet der hatet hersker, Tro der tvilen råder, håp der det er angst og nød.
Hjelp meg å bringe tilgivelse der det er gjort urett, å skape forsoning der det er strid, Å spre lys der det er mørke, å bringe glede der sorgen tynger.
Mester, hjelp meg å søke ikke så mye å bli trøstet som å trøste, Ikke så mye å bli forstått som å forstå, ikke så mye å bli elsket som å elske.
For det er ved å gi at vi får, ved å tilgi at vi blir tilgitt, Ved å miste vårt liv at vi finner det.
Det er ved å dø at vi oppstår til evig liv.”
Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører ”Tett ved sida mi går Jesus” - en velbrukt bedehussang - her i en helt ny tapning med Gunnstein Draugedalen og Åshild Stensrud ved mikrofonene.