Jesus elsker barnesang

I Svalbard Kirke henger et bilde, laget av barnehender. Bildet er malt på silke, med et motiv fra Betlehemsstallen. Med palmer og et esel, forteller Leif Magne Helgesen.

Leif Magne Helgesen
Foto: Kjetil Lillesæter / NRK

Teksten er fra Matt. 21, 14-17.

Noe av det vakreste jeg finner i Bibelen, er det lille. Det lille ordet. Det lille sennepsfrøet. De små menneskene som Jesus løfter opp.

Sakkeus var en av dem. Liten i vekst, og enda mindre verdsatt var han som toller og en som lurte penger ut av folk.

Polargospel er vårt barnekor i Svalbard Kirke. Det er verdens nordligste barnekor. Over tjue barn synger i dette koret.

Tidligere i år hadde de nettopp en musikal om denne lille mannen, Sakkeus, han som klatret opp i et tre for å se Jesus.

Vi har noe å lære av Sakkeus der han som liten av vekst klatrer opp i et tre for å se, og kanskje også for å bli sett. Vi slipper det. Vi skal slippe å klatre.

Vi skal slippe å streve oss frem til Gud. Gud ser oss! Gud ser selv det minste menneske, vi små mennesker som ferdes på denne lille rare kloden vi bor på.

Selv helt oppe i isødet i nord, ser han de rare menneskene som bor der hvor ingen skulle tro at noen kunne bo.

Han ser barna i slummen i sør, i storbyen i vest. Han ser oss alle! Det gjør noe med meg når jeg hører Polargospel synge. Ja, selv om de ikke sang en strofe, så gjør det noe bare å se på ansiktene. Barneansikt.

Barn som gleder seg. Barn som gråter. Barn som danser. Barn som synger. Det gjorde også inntrykk på Jesus.

Jesus hadde nettopp renset tempelet for alle som drev og solgte og handlet i det hellige huset. Jesus vernet om kirken som et annerledes hus, et bønnens rom, et sted hvor mennesker kunne møte Gud.

Mens Jesus gjorde sin diakonale gjerning med å helbrede de syke, begynte barna å synge. Ikke bare sang de, men de ropte av full hals: Hosianna, Davids Sønn!

Barnas sang, - den gang, men også i dag, har en kraft i seg. En Guds kraft!

Som et kor av engler som synger, slik de gjorde det på marken da Jesus ble født:

- Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden! Eller fredsvise som barna i Longyearbyen synger; Gjennom hver mørklagte by, lyder et ord: ”Fred over jord!”

Ser du at verden blir ny?

Syng med din bror: ”Fred over jord”. Det er en sang og en bønn vi trenger.

Ikke som en passiv bønn, men med lovsang, og fredshandlinger.

I Svalbard Kirke henger et bilde, laget av barnehender. Bildet er malt på silke, med et motiv fra Betlehemsstallen. Med palmer og et esel.

Bak stallen er noen høye fjell. De er flate i toppen, som Plattåfjellet over Longyearbyen. Ser vi nærmere etter, så er både Josef og Maria godt kledd i scooterdress.

Selv Jesubarnet har en scooterdress på seg. Barna tar med seg det som skjedde videre til i dag, til vår virkelighet.

Over stallen svever noen engler. De er så vakre som bare barn kan tegne dem. Engler i alle farger. Ja, englene er fremdeles Guds sendebud til jorden. Også i dag. Gud virker på den måten og gjennom dem han selv vil.

Både gjennom vakre fargerike engler og gjennom barn som synger med den stemme de har:

”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden.” ”Hosianna, Davids Sønn!”

Skriv til Leif Magne Helgesen.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører "Hosianna, Davids sønn" med Grimstad kammerkor.

Andakt 07.10.08 ved Leif Magne Helgesen