Teksten er fra Rom. 13, 8-14.
Diskusjonen gikk høylytt. Den hadde pågått en god stund. Det gjladt prisen på fergebilletten. Skjønt, Det var egentlig ikke prisen som var hovedproblemet, men at hun ikke hadde lyst til å besøke slektningene hans i Danmark. Det sa hun ikke noe om.
Slik blir det ofte med oss. Vi kan bruke mye tid og energi på biting uten å ta fatt i hovedsaken. Vi kan rote oss bort i detaljer, mens det som er viktigst får vi ikke gjort noe med.
Det hender også at vi gjør ting i gal rekkefølge, fordi vi ikke grundig nok har spurt: Hva må være ivaretatt først før vi begynner med det andre.
Skal noen bygge en boligblokk, begynner man ikke med 4.etg, men med grunnmuren. Det hjelper lite om jeg pusser opp i hjemmet, hvis jeg ikke viser kjærlighet, respekt og omsorg til de jeg skal bo sammen med. Da fokuseres det på rammen, men innholdet forsømmes. Dette er viktig å legge seg på sinne også for kirken, for kristne, for Guds menighet på jord.
Dagens tekst handler om hovedsaken, det som er viktigst av alt, og som må komme før alt annet. Den taler om kjærligheten. "Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre." står det i Romerbrevets 13. kapittel.
Hvis du og jeg hadde levd nær hverandre slik at vi møttes jevnlig i familien, i en venneflokk eller i et kollegafellesskap eller i menighetssammenheng, da er det dette jeg blir bedt om å ivareta, verne om, huske på, før alt annet – det er relasjonen oss imellom, at det er kjærlighet, trygghet, tillit som er grunnlaget for alt annet vi gjør og har sammen. Det blir ikke bra om vi husker på alt annet, men glemmer det.
Når de konkrete budene blir ramset opp, så understrekes det at summen av alle budene, utspringet, kilden til og grunnlaget for hvert enkeltbud er det dobbelte kjærlighetsbudet: du skal elske Herren din Gud og din neste som deg selv.
Når vi vier et par i kirken, kunne det godt vært utarbeidet en sjekkliste på 50 punkter som paret kunne gått igjennom og svart på, at dette skal jeg huske på, dette skal jeg ivareta. Men vi gjør ikke det. Vi spør etter en ting: Det er kjærligheten. Det er grunnmuren: å elske og ære hverandre og holde trofast sammen i gode og onde dager. Det svarer de ja til. Hvis dette holdes og taes vare på og leves ut i praksis, så følger det andre av seg selv.
Jeg kan godt tenke meg at Jesus også kunne tenkt seg en 50 punkts sjekkliste da han skulle overlate lederansvaret for disippelflokken og kirken til Peter. Men Jesus møter ikke Peter med en lang sjekkliste. Når han har sin ordinasjons-samtale med Peter, spør Jesus kun om en ting og det er kjærligheten. Til gjengjeld får han spørsmålet tre ganger.
Jesus visste at det ville være nok av dem som i ettertid ville komme med drøssevis av gode regler og velmente ordninger. Men han visste at kirken ville dø hvis ikke kjærligheten var fundamentet for alt annet. Bytter vi om og legger regler og ordninger som fundament, med en liten dose kjærlighet som glasur på toppen, da er vi på ville veier. Kjærligheten var fundament for alt Jesus sa og gjorde. Også i dette stykke blir han vårt store forbilde.
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Pastor Wang Qintet som spiller salmen "Guds kirkes grunnvoll ene".