NRK Meny
Normal

Jesu reise

Gud ble menneske. Mennesket Jesus gjorde en jordisk reise - fra krybben i Betlehem til klippen utenfor Jerusalem der han døde og hagen der han stod opp, forteller Tonje Haugeto Stang. 

Tonje Haugeto Stang.
Foto: Frikirken

Teksten er hentet fra Joh.11, 33-44.

Vet du at Jesus gråt? Bibelen forteller om det. En gang gråt han fordi folket som bodde i Jerusalem ”ikke forstår hva som tjener til deres fred”, sier han.

Og nå… skjer det igjen…

”Jesus gråt”. Denne gang gråter han ved Lasarus sin grav, og det er grunn til å være litt usikker på hva – eller hvem - han egentlig gråter over. De fleste på gravplassen den gang slo seg til ro med at han gråt over sin døde venn, men selv om det alltid gjør smertelig inntrykk på Jesus når hans venner lider, kan det være grunn til å tro at Jesus gråt mest over de desillusjonerte menneskene som var samlet rundt vennens grav. Alle de som ikke forstod hvilket håp om liv Jesu tilstedeværelse betydde der og da.

Kristendommen er faktisk troen på en gråtende Gud…

Den gråtende Gud ble menneske. Mennesket Jesus gjennomførte en jordisk reise som strekte seg fra krybben i Betlehem der han ble født - til klippen utenfor Jerusalem der han døde og hagen der han stod opp tre dager seinere. Han som gråt ved Lasarus sin grav og over byen Jerusalem, levde nær på mennesker som slet med sykdom og hverdagsproblematikk.

Han brukte sitt voksne liv til å hjelpe dem som hadde bukket under for egen synd eller andres ødeleggende valg til å sette bein under seg igjen. Han forklarte tilgivelsens under og foregrep – på gravplassen der Lasarus lå begravet – det som redningsaksjonen i påsken dypest sett handler om og muliggjorde:

At død skulle kunne bli til liv. Ikke bare for Jesus selv, men for alle som fulgte ham.

Påsken er den høytiden som minner oss om at kristendommen er mer enn troen på en gråtende Gud. Det er troen på en gråtende, handlende Gud. En Gud som ikke bare fortviler og står maktesløs i møte med elendigheten, men som fra tidenes morgen la en plan for å redde det risikoprosjektet som skaperverket hans faktisk var.

Sjansen var overhengende for at mennesket kom til å utnytte muligheten til å ta livet i egne hender og bryte kontakten med sin skaper. Så skjedde. Denne manglende kontakten med skaperen, betegner Bibelen som ”død”. Ikke fysisk og konkret. Men åndelig. Guds plan var å gjøre det som måtte til for å gjøre død til liv:

Kanskje var det derfor Jesus gråt ved Lasarus sin grav? Fordi han visste at det ville være så vanskelig for dessillusjonerte mennesker opp gjennom hele historien å forstå at enhver som har kutta livskontakten med sin skaper, er åndelig død?

Og så vanskelig å tro at Jesus døde for å gi tilgivelse, livskvalitet, styrke og håp – alt dette som kan samles i det ene ordet LIV – til alle som kjenner på at det livet de lever nå, er så inderlig dødt…

Kristendommen er troen på en gråtende, handlende og livgivende Gud!

Skriv til Tonje Haugeto Stang

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Bjørn Eidsvåg i sin egen sang, ”Til alle tider”.

Hør andakten 14. mars 2008