Velkommen til radio-andaktene som de første dagene denne uken skal være en gjennomgåelse av Trosbekjennelsen.
I den kristne kirkes bekjennelsesskrifter har vi tre oldkirkelige trosbekjennelser. Den best kjente, og den som brukes mest i alle verdens kirkesamfunn, er den trosbekjennelsen som vi kaller ”Apostolicum” eller ”den apostoliske troskjennelse. ”Det er enkelt bare å ramse opp ordene i denne trosbekjennelsen uten å tenke over verken innholdet i den eller hvorfor den ble laget.
Derfor skal vi disse dagene stoppe opp ved bakgrunnen for den apostoliske trosbekjennelsen og innholdet i den. Det er den bekjennelsen som i hvert av sine tre ledd begynner med ordene; ”Jeg tror på Gud Fader…. Jeg tror på Jesus Kristus…. Jeg tror på Den Hellige Ånd”.
Den apostoliske troskjennelsen går tilbake til 800-tallet, men helt tilbake til år 200 finner vi den såkalte ”gammelromerske bekjennelsen” som stort sett er lik den vi bruker i dag. Ordet apostolisk viser at den har sin opprinnelse helt tilbake til apostlene og bygger på apostlenes lære slik den er fremstilt i det nye testamentet.
Trosbekjennelsene ble skrevet ned i en tid da det var viktig å oppsummere hva som var den rette læren, og de var derfor tidsaktuelle og læremessig viktige tekster.
En trosbekjennelse er en tekst som uttrykker de grunnleggende og viktigste sidene ved troen. Den apostoliske bekjennelsen ble laget for å oppsummere de mest sentrale emnene i vår tro, - og derfor handler den om å bekjenne troen på den treenige Gud, - om å bekjenne Jesus som sann Gud og sant menneske, - og den handler om å bekjenne troen på kirken, på syndenes tilgivelse og det evige liv.
Den apostoliske trosbekjennelsen var fra starten av en dåpsbekjennelse som dåpskandidatene fremsa før de ble døpt. Den er fortsatt en bekjennelse som brukes i tilknytning til dåpen, men i tillegg brukes den også i kirkens gudstjenester, og formuleringene samler menigheten i en felles enhet om hva de tror på.
Hvert av de tre leddene i trosbekjennelsen begynner med ordene ”Jeg tror”. Heldigvis står det ikke; ”Jeg forstår det som har med Gud, med Jesus og med Den Hellige Ånd å gjøre”. For troen er ikke noe jeg er nødt til å begripe, fatte eller forstå fullt ut. Men tro handler om noe jeg satser på, tar sjansen på og har tillit til.
Når vi derfor i kristenhetens gamle og høytidelige apostoliske trosbekjennelse sier at ”jeg tror på Gud Fader…Jeg tror på Jesus Kristus …og Jeg tror på Den hellige Ånd”,-- så kan vi heldigvis gjøre det uten å måtte forstå alt. Men vi våger og vi satser og tar sjansen på at denne treenige Gud som har skapt, frelst og holder oss oppe,-- er den Gud som kan gi våre liv tilhørighet til Ham, tilgivelse for vår skyld og håp for tid og evighet.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører musikklinjen ved bibelskolen i Oslo framføre Sigurd Lundes salme ”Evige Gud”.
