NRK Meny
Normal

Jeg - en velsignelse?

Å bli til noe er å være i en konstant skapelsesprosess. Det brødet som ble bakt i fjor, er for tørt til å spises i dag. Den velsignelse vi var, er over nå, sier Hilde Sanden.

Hilde Sanden
Foto: Privat bilde

Teksten er hentet fra 1. Mos. 12, 1-5.

Å tenke helt nytt – er noe Gud stadig utfordrer meg på. Å leve i gamle klisjeer og oppfatninger blir umulig på veien med Gud. Noe står fast, - ja. Det viktigste jeg er sikker på står fast, er Guds store kjærlighet til menneskene. Men jeg forundres stadig over hvilke veier han går for å overbevise oss om den.

Vi er på en måte alle Abrahams barn. Allerede han ble utfordret på det samme: ”Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet jeg vil vise deg!” ber Gud ham. Kanskje hadde det vært umulig for Abraham å oppdage hvem Gud virkelig var om han hadde blitt i sitt gamle miljø?

Når vi blir stående som fremmede i ukjent terreng blir vi var vår egen sårbarhet, og kan ikke lenger lene oss på de gamle krykkene. Da kommer lyttingen til Gud gjennom en ny frekvens i oss, den som ikke lenger kan gjemme seg bak alt vi vet fra før…

”Du skal bli til velsignelse!” sier Gud til Abraham, hvordan visste Abraham ikke. Alt han visste var at han måtte bryte opp fra det gamle.

Kan det hende at Gud sier det samme til oss: ”Du skal bli til velsignelse!”? I så fall må jeg brytes opp fra mine gamle forestillinger. For de handler om både skam og selvforakt, jantelov og behovet for å bli borte i mengden. Selv om jeg står på prekestolen både titt og ofte, forsvinner ikke de gamle impulsene.

Men Gud har heldigvis vist seg å være sterkere enn dem i lengden, han sier: ”Gå bort fra den trygge bortgjemtheten! Reis deg, jeg har skapt deg til velsignelse!” Det umulige blir mulig sammen med Ham. Det kan jeg skrive under på etter 30 år som prest. Usikkerheten på meg selv er akkurat like stor som før, men tryggheten i ham er blitt sterkere.

”Du skal bli til velsignelse!” Å bli til noe, er å være i en konstant skapelsesprosess. Det brødet som ble bakt i fjor, er for tørt til å spises i dag. Den velsignelse vi var for noen år siden, er over nå. Gud skaper frisk, ny velsignelse gjennom oss hver dag, som et rykende ferskt brød. Vi forstår ikke selv hva slags brød det er, og vet ikke hvem han gir å smake det gjennom oss, - men når han sier: ”Du skal bli til velsignelse”, tar han selv ansvar og sørger for baksten og duften.

Velsignelsen er like nødvendig og jordnær som brød. Vi mottar av det alle. Umerkelig nesten sendes brødet, det levende hellige brødet, mellom mennesker som møtes i godhet. Å tenke på at å treffe på et menneske og dele noen gode ord som kommer fra hjertet, eller gi en hjelpende hånd, det er egentlig et hellig måltid, et kjærlighetens måltid. ”Du skal bli til velsignelse”, er et løfte for denne dagen, likesåvel som i morgen. Ta imot det som et brød, det vil påvirke hele ditt kretsløp. Noen vil velsignelsen treffe før kvelden.

Skriv e-post til Hilde Sanden her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Kristina Jølstad Moi synge den irske folketonen ”Velsignet være dere”.

Andakt 18.06.08 ved Hilde Sanden