Teksten er fra Forkynneren 6,10-12.
”For jo flere ord, dess større tomhet!”
Et treffende ordtak, ikke sant? Vi bombarderes med ord - nyheter, informasjon, tilbud. Er det ikke sant? For jo flere ord, dess større tomhet!
Hvem laget dette treffende ordtaket? En medieforsker eller kanskje en trett journalist eller en ærlig predikant? Også for en andaktsholder kan det bli ord, ord og tomhet.
Ordtaket står hos Forkynneren - eller Predikeren som han het i min første Bibel!
Altså er sitatet fra en av Bibelen bøker, som vi kaller visdomslitteraturen. Sammen med Salomos ordspråk og en del av Salmenes bok gir visdomslitteraturen i Bibelen oss del i nettopp - visdom.
Det er nemlig forskjell på kunnskap og visdom. Jeg har begynt å spørre alle som forteller meg at de skal på et kurs eller på et eller annet kompetansehevende: Blir du et bedre menneske av det da? Jeg forstår av reaksjonene at det ikke er pent å spørre slik. Men jeg tror likevel det er nødvendig. Alt det vi samler av kunnskap og informasjon, blir vi bedre mennesker av det? Blir vi visere?
Kanskje var det ikke bare til årtusenskiftet vi trengte denne bønnen av Alfred Hauge:
"Måtte dei i år 2000
søkja visdom framfor kunnskap
kjærleik framfor kløkt
meir å ha omsut for andre
enn sut for seg og sitt."
Av de gamle visdomsbøkene i Bibelen kan vi lære flere ting.
Vi kan lære undring. ”Ja, hvem vet hva som er det beste for menneskene her i livet, i alle de tomme dagene de lever som en skygge?” (Fork 10, 12).
En slik undring gir en kritisk holdning til alle de ord og inntrykk vi daglig bombarderes med. Må vi vite alt? Må vi forklare alt? Må de si alt? Må de trykke alt? ”Ja, hvem vet hva som er det beste for menneskene…
Vi får også et vern mot tomheten når vi leser Bibelens visdomsbøker. ”Det er bedre å se på det en har, enn å gå der og ha lyst på andre ting” (Fork 10,9). I mange ordspråk prøver visdommen å si oss at det å ha sin glede og sin oppmerksomhet i ting og materielle verdier, vil føre til tomhet.
Ganske enkelt fordi de ikke varer, og fordi vi ikke kan ta noe med oss fra dette livet. ”Nøyaktig som han kom, må han gå herfra. Hva har han da igjen for sitt strev og jag etter vind?” (Fork 5,15).
Mest av alt vil Bibelens visdom lære oss gudsfrykt. ”Med mange drømmer og store ord følger stor tomhet. Men du skal ha age for Gud” (Fork 5,6). Kanskje er det dette perspektivet som kan hjelpe oss moderne mennesker til å se livet i hele sin sammenheng. En sammenheng der også døden og evigheten er med å kaste lys over de mange ting vi holder på med her og nå.
I Bibelen hører visdom og gudsfrykt sammen. Gudsfrykt kalles begynnelsen til visdom.
”Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn” (Fork 7,29).
Denne visdom har det ved seg at mennesket må bli stille og slutte med sitt eget styr og strev for å finne den. I Det Nye Testamente kalles Kristus Guds visdom. I Kristus har jeg funnet det viktigste ordet i livet: ordet om korset. Det er ikke et tomt ord. Det er Guds kraft til frelse.
Da trengs det ikke mange ord. Kristus og korset. Det er nok.
Vil du sende e-post til Jan Gossner, kan du gjøre det her.