Tekstn er hentet fra Joh. 13, 18-19.
”Jeg trodde at troen skulle hjelpe meg til å få det bedre.” Han så bebreidende på meg da han sa det. ”Men det er egentlig bare blitt verre.”
Samtalen ble lang og intens, og vi fikk i hvert fall oppklart en vanlig misforståelse: At troen løser alle problemer.
Den kristne tro er først og fremst knyttet til Jesus Kristus, og er et personlig forhold til ham. Han lovte ikke at troen skulle løse alle problemer. Men han lovte å være nær oss i alle situasjoner.
Han sa at ”sannheten skal gjøre dere fri”, men han sa ikke at sannheten var behagelig. Han er veien, men veien er ikke den brede, men den smale vei. Han er livet, men han sier at vi må miste vårt selvliv for å finne det livet han vil gi oss.
”Nå sier jeg dette før det skjer, for at dere, når det har skjedd, skal tro at ”jeg er Han” Joh 13,19.
Troen er ikke en lettvint sak som vi kan ha som forsikring i påkommende tilfeller, eller som søt glasur på vårt eget liv.
Jesus forberedte sine disipler på at det ville komme tøffe tider for dem som tror. Han forberedte dem på at en skulle forråde ham og at en annen skulle fornekte ham. Han forberedte dem på motstand og forfølgelse for Jesu navns skyld.
Han er tydeligvis ikke redd for å miste tilhengere. Det virker snarere som han er sikker på at det vil tjene til å styrke troen! Nå sier jeg dette før det skjer, for at dere, når det har skjedd, skal tro!
Og erfaringene fra troens verden bekrefter at Jesus har rett. Han har rett i at troen må prøves om den skal vokse og bli sterk. Han har rett i at det er gjennom motgang at troen virkelig viser sin styrke. Det er da vi blir nødt til å stole på ham, ikke på vår egen kraft.
Det er slik jeg har erfart det i mitt eget liv gjennom perioder med sykdom og vanskeligheter. Troen er blitt styrket, og Han er blitt større.
De som opplever dette aller sterkest, er de som blir forfulgt for Jesu navns skyld. I 1992 ble Gul Masih dømt til døden i Pakistan på grunn av falske anklager om blasfemi.
Da nyheten om hans situasjon nådde offentligheten, skrev kristne fra hele verden til ham i fengslet for å oppmuntre ham og forsikre at de ba for ham. Han sendte dette svaret til en kanadisk kvinne:
”Først vil jeg si at jeg er takknemlig for at du har oppmuntret meg. Herren har to ganger kommet til meg i fengselscellen. En dag satt jeg i cellen min og tenkte på hvor urettferdig dette var, og at jeg var trist og motløs. Plutselig ble cellen min fylt med lys og kroppen min skalv.
Jeg så min Herre. Fire dager senere kom min Jesus tilbake og sto over meg med løftede hender og velsignet meg. Siden den dagen har jeg vært lykkelig og fredfull. Min Herre er med meg i fengslet. Han lar meg ikke være alene.” (Fra ”Jesus Freaks” s.44)
”Jeg sier dere dette, for at dere skal tro… at ”Jeg er Han”.”
Det ble også skrevet mange brev til myndigheten om denne saken, og det er grunn til å tro at brevene bidro til at Gul Masih ble løslatt etter nesten tre år i fengsel. Da frikjente Pakistans høyesterett ham for alle anklager om brudd på blasfemiloven.
Vil du sende e-post til Jan Gossner, kan du gjøre det her.